Askepott – venninne og forbilde

Hun går sin egen vei. Lytter. Venter. Håper.

Askepott går sin egen vei.
Hun lytter, leker, gir og venter.

Hun går sin egen vei.
Nysgjerrig, modig, ensom og elsket.
Den tsjekkiske spillefilmen «Tre nøtter til Askepott» fra 1973 er blitt et kultfenomen i store deler av Europa. NRK viser filmen for 26. gang julaften formiddag.

Hva slags magi er det regissør Vaclav Vorlicek har brukt for å forhekse flere generasjoner?

Jeg spør Astri Hognestad, som er analytiker med syv års utdannelse fra C.G. Jung-instituttet i SveitsHun befatter seg med drømmer, bilder, eventyr og myter i sitt arbeid med mennesker, og hun har ikke sett filmen før vi ser den sammen.

Forakt for smisk
– Det er nokså opplagt, sier hun når de siste bildene ruller over skjermen. – Vi har å gjøre med en selvstendig og aktiv Askepott. Hun er modig. Tar risiko selv om hun er redd. Hun er ikke påtrengende selv om hun er sterk og selvstendig. Hun forhaster seg ikke, men trekker seg klokt tilbake der tiden ikke er inne for å ta det neste skrittet. Hun beholder sitt eget, og tilpasser seg ikke i utide. Klart det blir kultfigur av sånt, sier Hognestad.

Hun gjenkjenner også eventyrenes kanskje viktigste budskap: Oppfordringen til å ta selvstendige livsvalg, som kan gå på tvers av regler, gamle strukturer og normer.

-De fleste eventyrhelter utfordrer vedtatte sannheter. Per og Pål tilpasser seg alltid, og vinner ingenting. De blir heller straffet ved at det skjæres remmer av ryggen på dem. Det samme gjelder Askepotts stemor og stesøster. De smisker og jåler seg til for prinsen, og får bare forakt tilbake, sier Hognestad.

Respekt for liv
Filmen forteller oss at nøkkelen til lykken og prinsen befinner seg i naturen – både den indre og den ytre naturen. Vår oppmerksomme heltinne fanger ørsmå tegn fra dyr og trær med et uvanlig godt utviklet sanseapparat. Går det an å leve sånn for moderne prinsesser midt i byen?

– Respekten for de små tingene, for det tilsynelatende ubetydelige, som nøttene i denne filmen, går det an å ta vare på uansett hvor man befinner seg. Det gjelder å leve oppmerksomt, lekent og åpent. Da kan man finne veien hjem til seg selv. Også i en stor by, sier Astrid Hognestad.

– Men filmen treffer også dem som hevder å ha funnet prinsen og veien hjem. Den treffer alle generasjoner. Hva er det som beveger oss så dypt?

– Dypest sett handler filmen også om balansen mellom selvstendighet og tilhørighet. Kanskje er det slik at dagens unge og selvstendige søker tilhørighet, mens min generasjon i større grad har lengtet etter, og etterhvert delvis funnet, selvstendigheten.

Askepott og prinsen forsvinner i den snøkledte horisonten.
Det er nesten som å gifte bort en kjær venninne, og vite at det blir en stund til du ser henne igjen.

På vei til ballet

Fakta om Tre nøtter til Askepott
Tsjekkisk spillefilm fra 1973.
Er blitt et kultfenomen i store deler av Europa, men er også godt kjent i USA, Canada og Argentina.
Regissert av Vaclav Vorlicek (84), som fortsatt er Tsjekkias mest kjente og aktive regissør av eventyrfilmer.
NRK viser filmen for 26 gang. Blir sett av rundt 600.000 Nordmenn hvert år.

Den norske fortellerstemmen tilhører skuespiller Knut Risan (1930-2011), som fikk timebetalt da han leste inn teksten på et par timer i 1975.

Mange europeiske land har filmen som juletradisjon. Fire riksdekkende tyske TV-kanaler sender filmen i løpet av juledagene. Tyske medier omtaler filmen som Vorliceks genistrek.
I Tyskland kan du dessuten få kjøpt kopier av kostymene.

Musikken er skrevet av komponist Karel Svoboda (1938-2007). Til fansens fortvilelse er musikken nesten umulig å få tak i, men ryktene forteller at en produksjon er på gang.

Filmen ble kåret til århundrets eventyrfilm på den 40.ungdomsfilmfestivalen i Zlin i 2000.

Filmens tittel på:
Tsjekkisk: «Tri OrÉisÉky pro Popelku»
Tysk «Drei Nüsse für Aschenbrödel»
Engelsk «Three Nuts for Cinderella»
Spansk «La Cenicienta y el Principe»

Fire om Askepott
*** Ingrid Bjørnov (musiker og artist)
Det er religion. Jeg har sett den så mange julaftener som jeg har kunnet. Ja, hva er det med den? Et sjarmerende eventyr med høy prinsessefaktor. Glamour sto ellers ikke høyt på listen midt på 1970-tallet, så sulten var stor. Filmen er en skattkiste av drøm, lengsel og inspirasjon. Den har masse humor. Og så musikken, da…

*** Åsne Seierstad (journalist og forfatter)
Den mest fantastiske filmen i verden da jeg var liten. For det første var Askepott verdens peneste, og brudekjolen på slutten var verdens fineste. Men du kan si at jeg har en naturlig pause fra Askepott nå. Jeg feirer jul på Lillehammer sammen med foreldrene mine, søsteren min og svogeren min og deres tre sønner. Ikke mye tid til TV der i gården.

*** Kjersti Holmen (skuespiller) Filmen har på en måte tvunget seg på meg. Da jeg var liten, likte jeg den ikke. Den var dubbet og rar. Ikke snakket de engelsk i bakgrunnen heller. Men etterhvert har jeg vent meg til den. Jeg synes musikken blir finere og finere, og prinsessen blir penere og penere. Når jeg hører musikken, er det jul.

*** Mia Gundersen (sanger og skuespiller) Å, den filmen er så koselig. Den var alle jenters drøm da vi var små. Askepott er jo så nydelig, og musikken er helt fantastisk. Jeg var i Tsjekkia for ikke så lenge siden. Da spurte jeg etter skuespilleren, og fikk høre at hun er en stor stjerne der. Hun er visst veldig søt og lik seg selv fra Askepott-filmen.

***
Skuespillerne i dag
Askepott: Libuse Safránková (60) er en av Tsjekkias mest bejublede skuespillerinner. Har medvirket i 32 filmer og en rekke TV-serier. Ekstremt mediesky. Gift med skuespiller Josef Abrham – en sønn Josef Abrham Jr. I 1996 ble hun hedret med Den tsjekkiske Løve, tsjekkisk films høyeste utmerkelse, for sin rolle i filmen «Kolya», som også ble vist på norske kinoer.

Prinsen: Pavel Trávnicek (63) er fast skuespiller ved teateret Skelet i Praha. Han har blant annet vært programleder for det tsjekkiske «Stjerner i sikte» på TV.

Kusken: Vladimir Mensík (døde i 1988, 58 år gammel) var i sin tid Tsjekkias mest kjente skuespiller for barn. En improvisator av dimensjoner, og medvirket i en rekke filmer.

Kongen: Rolf Hoppe (83) er fortsatt aktiv skuespiller i tidligere DDR. Bosatt i Dresden. Har medvirket i over 200 filmer, gjerne som «bad guy» i thrillere og action-filmer.

Dronningen: Karin Lesch er tilknyttet Potzdammer Theater i Tyskland. Ikke særlig aktiv som filmskuespiller.

Stemoren: Carola Braunbock har spilt i tre filmer. Ikke mye informasjon om henne. Døde i Berlin i 1978 – 54 år gammel.

Stesøsteren: Daniela Hlaváceová finnes det lite offentlig informasjon om.

Kilder: Internet Movie Database, http://3hfa.jimdo.com, Heidi Bakke.

Denne artikkelen sto første gang på trykk i Aftenpostens julenummer i 2003.
Alle årstall og andre fakta er oppdatert i desember 2014.