Livet Siste nytt

Det snør på pianoet

Det snør på pianoet
Første søndag i advent feirer jeg at jeg ikke lenger er politisk korrekt julelei.
Ja, nemlig!
Jeg håper at noen av dere kjenner dere igjen, sånn at jeg ikke er helt alene her.
Jeg tenker på de rislende følelsene av forventning jeg har tatt livet av i håpløse forsøk på å være kul.
Hvordan mandariner, stearinlys og røkelse er blitt fortrengt av det tilbakelente voksenlivets
blaserte og satiriske liksom-råskap.

Aldri mer!
Nå er jeg blitt stor jente – og kan boltre meg i kos akkurat når jeg vil.
Jeg kan for eksempel sette Bugge Wesseltofts magiske juleplate på repeat, og kjenne at hjernen
blir rolig og hjertet blir varmt – og jeg kan se på meg selv og verden med et mildere blikk.

Det snør på pianoet

Her er en smakebit av Bugge Wesseltofts magiske, meditative juleplate.

Julekalenderen
Husker dere hvor umulig det var å sovne natt til 1. desember?
Hvordan kraften i 24 uåpnede luker gjorde huset elektrisk?
Fortsatt ligger det våkne unger i sengene sine i desemberkveldene.

Små og levende ligger de der – og bare gleder seg.
Hvilket kraftverk ville vi ikke fått dersom vi kunne lagre fryd?
Snakk om fornybar energi!

Julesorg
Samtidig er det noe veldig sårbart med julen.
Kanskje handler det om savnet av barndommen?
Eller savnet etter den julen man selv aldri fikk som barn?

Disse følelsene kan være er sterke i julen at den kan ta knekken på de mest harmoniske av oss.
Selv har jeg ofte flyktet – på mine mange ulike vis – bort fra julegleden – inn i juleforakten.

Helt til jeg oppdaget at veien inn til gleden ofte går gjennom sorgen.
For på bunnen av dyp sorg, ligger det gjerne en stor lengsel.
Lengselen etter en barndom – en pappa – en julekalender.

Isen smelter
Kunsten er å smelte isen,  for eksempel med Bugges vakre snøfylte pianolyd.
Tenne tusen julelys, og tine av fryseboksen.
Gråte så sårene renses og drømmene våkner.

Etterpå kjøper stygge, rare nisselys og viser finger’n til trendnissene.
Vi leier amerikanske julefilmer, og kaster filmpolitiet på dynga.
Slik tar vi julen tilbake.
Myk, rød, varm – og barnlig.

2013-12-01 14.23.47-1

Hvordan hånterer du julelengsel og juleglede?
Og hva slags musikk hører du på?
Jeg blir kjempeglad for å høre fra deg i kommentarfeltet under.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *