Gratulerer til alle hunder!

Nemi er tre måneder, og sprer glede hvor hun enn går. FOTO: Kathrine Aspaas

Nemi er tre måneder, og sprer glede hvor hun enn går.
FOTO: Kathrine Aspaas

Hurra for hundene!
I dag er det Den internasjonale hundedagen.
Over hele verden feirer hundeeiere sine dyptsnusende venner.
Det skulle bare mangle!


”Det er som å få seg en lykkedusj”, sier min venninne. Hun har fått seg en Welsh Corgy-valp, og snakker om DEN følelsen.

Om morgenen.
Valpens møte med verden.
Hvordan den tumler rundt i spontan livsglede.

”Det smitter, sier hun. Jeg blir glad.”

Og det er nettopp det vi blir. Glade. Av hund.
Hjerneforskningen viser at følelsen er biologisk. Vi får en lykkedusj.
En dose av det dyrebare peptidhormonet oxytocin, som produseres i en gammel del av hjernen, Hypotalamus, også kalt kroppens autopilot. Stoffet skilles særlig ut hos ammende mødre, slik at de raskt knytter dyp kontakt med barnet sitt.

Hundekos gir også denne effekten, forteller Kerstin Uvnäs Moberg. Hun er professor i fysiologi, og har forsket på oxytocin i 30 år. Nå snakker hun med BBCs filmteam i dokumentaren Hundens hemmelige Liv, og forteller hvordan stoffet virker dypt beroligende og kontaktskapende. At det skilles ut både hos hundene og hos oss som koser med dem.
Se hele BBC-dokumentaren her!

Hjerterytmen, blodtrykket og stressnivået senkes, og sannsynligheten for hjerteinfarkt reduseres signifikant. Skulle hjerteinfarktet likevel inntreffe, har pasienten 3-4 ganger større sannsynlighet for å overleve med tilgang på nærkontakt med hund, viser hennes forskningsresultater.

Det er derfor vi har hund. De gjør oss glade. De gjør oss friske. De gir oss opplevelsen av å være elsket.

Grrrrrrrrrrr….
Så har jeg en venninne til. Hun er redd. Intenst livredd for hunder. Hennes hjerne skiller ikke ut godstoffer i møte med Welsh Corgy-valpen. Hun får ikke noen lykkedusj, for å si det sånn. Men det får barna hennes.

Og det er her vi må stanse opp. Forstå at vi har å gjøre med en ekte heltinne – en mor som har bestemt seg for at hennes barn skal få tilgang til pels, poter og snute. Som puster med magen og jobber for å bryte mønsteret: Hennes barn skal ikke arve hennes frykt.

Hun vil at de skal få kjenne tilhørigheten og hundegleden som hun selv ikke kjenner. Få tilgang til stressreduserende oxytocin, for de som foretrekker kjemisk vitenskapelige.
Min redde venninne har bestemt seg for at hennes frykt ikke skal smitte over på barna hennes.
Slik tar hun ansvar og belønnes med to små, glade barnekropper som tumler rundt sammen med et mykt pelsdyr. Hurra for henne!

Snute som medisin
For hunden er heldigvis kommet for å bli. Det registreres rundt 28.000 hunder hvert år i Norge, følge Norsk Kennel Klub. Dersom vi går ut fra at pelsvennene lever i ti år i snitt, befinner det seg 280.000 registrerte hunder her i landet.

Det forskes intenst på hva hunden betyr for oss mennesker, forteller BBC. Den fantastiske nesen kan trenes opp til å varsle epilepsianfall og andre alvorlige sykdommer. De trenes opp til å finne kreftceller, landminer og de snuser seg frem til narkotika.

Eller terapihunder, som arbeider blant kreftsyke barn eller ved aldersinstitusjoner. Når jeg blir en godt voksen dame på hundre år, vil jeg bo i en kennel!

Og hundene – de logrer, snuser og trøster. Beskytter oss, og tilgir oss alltid. Vi har så mye å takke hundene våre for. De fortjener hele vårt hjerte og store deler av vår tid. Av hensyn til hundene – av hensyn til oss selv – og av hensyn til dem som er engstelige.

Slik kan vi bli flinkere til å leve sammen – dyr og mennesker.

Sari har nettopp hatt åtte valper, og er en kjærlig og leken mamma. FOTO: The Dogist

Sari har nettopp hatt åtte valper, og er en kjærlig og ansvarlig mor.