Vi vil vokse!

Sari (6 år) elsker å trene spor og søk. Hun vil vokse! Kantarellene vokser. Naturen hviler - og vokser. Som oss.

Sari (6 år) elsker å trene spor og søk.
Hun vil vokse!
Kantarellene vokser.
Naturen hviler – og vokser.
Som oss.

Finnes det noe alternativ til vekst?
Det enkle svaret er nei. Det finnes ikke noe alternativ til vekst.
Vekst ligger som grunnprinsipp for alt som lever. Vi ønsker å vokse.
Som en trang, en lyst, en lengsel.

Symfoniorkestre, bedrifter, forfattere, ingeniører, lærere. Vi ønsker å skape større musikkopplevelser, bedre produkter, nye bøker, dristigere teknologi, bedre læremetoder.

Spørsmålene er egentlig flere, og de åpner for et vell av muligheter:
Hvor ønsker vi veksten? Hva er det vi vil skal vokse? Hvorfor? Og hvordan?

BNP og sjelefred
Så hvorfor begrense oss til økonomi når vi skal styre livet vårt, bedriften vår eller samfunnsutviklingen?
Når Regjeringen legger frem sitt første Statsbudsjett i dag, er det likevel størrelser som Brutto Nasjonalprodukt (BNP), inntektsvekst og prisvekst som trolig stikker av med oppmerksomheten.

Problemet er at BNP også teller det vi ikke ønsker, som innbrudd og sykdom. Samtidig utelater den mye av det vi virkelig ønsker, som verdien av natur, innsats i hjemmet, frivillig arbeid og sosial fordeling. BNP er stort sett blind for kultur og livskvalitet.

«Helten» for BNP er en kreftpasient på dyre medisiner, som har en komplisert skilsmisserettssak gående.”
Det høres nådeløst ut når førsteamanuensis Per Espen Stoknes ved Handelshøyskolen BI setter BNP-målet på spissen, men han ønsker å riste i oss. Og vi trenger å våkne.

Balanse og frihet
Tiden er inne til å sette nye og dristigere mål for samfunnsutviklingen. Det finnes et vell av forhold som spiller en rolle i et velfungerende samfunn; Graden av demokrati – opplevd tilgang til samfunnsdebatten – naturen rundt oss – ro i sjelen. Dette er mål som gir en rik veksthistorie.

Den indiske økonomen Amartya Sen har bidratt stort til denne tenkningen. Han ble lei av å måtte forholde seg til flate og lite informative mål, som BNP-vekst, og utviklet mer sofistikerte mål på vekst. I 1998 ble han belønnet med nobelprisen i økonomi.

Hans arbeid har blant annet inspirert til utviklingen av OECDs Better Life Index, som måler graden av velvære i medlemslandene – langs elleve akser: Boforhold, inntekt, jobbmulighet, samfunn, utdannelse, miljø, sosialt engasjement, helse, livsglede, trygghet og balanse mellom jobb og privatliv.

Vi beveger vi oss sakte, men sikkert i retning av mer sofistikerte verdisystemer.

Big Data
Men hvordan måle sånt? Her vil store datamengder kunne hjelpe oss. Big Data er i ferd med å snu rundt på oppgavene i statistisk arbeid.

Store mengder energi ble tidligere brukt til å innhente tallmateriale. I dag er utfordringen å tolke og forstå den overfloden av data som strømmer mot oss. Vi beveger oss gradvis bort fra datainnsamlingens verden, og mot historiefortellingens kunst. Slik får vi dypere og rikere fortellinger om hvem vi er, hva vi driver med – og hvorfor. Vi vil kunne måle graden av kollektiv selvfølelse, voldsutvikling, livsglede eller ytringsfrihet – i tillegg til de tradisjonelle økonomiske indeksene.

Da kan vi for alvor utforske hvordan samtalen, leken, kjærligheten, pausene og søvnen – det som er hellig i et liv, påvirker økonomien og samfunnet.

Happy Planet Index
Hvor suksessfull er et land i å skape rike, gode liv for sine innbyggere, spør forskerne i britiske New Economic Network, Storbritannias fremste tenketank på sosiale, økonomiske og miljømessige spørsmål.

”Vi ønsker å måle det som betyr noe”, sier forsker og grunnlegger Nic Marks. ”Vi ønsker å måle økonomien som om mennesker og planeten faktisk spiller en rolle.”

New Economic Network er bare ett av mange forskningsmiljøer som utforsker nye vekstindikatorer. De lager blant annet Happy Planet Index, som måler hvor mye velvære hvert land får ut av sine ressurser.

Rike ressurser
Kanskje går det også an å gå enda et skritt videre? Samfunnsutvikling uten kontinuerlig revisjon og måling? Uten kvartalsvis rapportering? Et liv uten målebånd?

”I en verden som måles, setter vi målet og strever for å nå det. I en verden av muligheter setter vi konteksten og lar livet utfolde seg,” sier Benjamin Zander, legendarisk musikklærer og dirigent for Boston-filharmonikerne.

Vi er opplært til å kjempe om knappe, fysiske ressurser. Olje, gull, diamanter – mange steder, rent vann. Hva om vi begynte å utvikle de rike ressursene – de det blir mer av jo mer vi bruker dem; Tillit, kunnskap, omtanke, tilhørighet og skaperkraft.

Slikt som Anne Grete Preus synger om i låten Åndelig Matematikk:
”Ekte saker vokser når de deles med fler.
Men med sånt som er mindre viktig
er det det motsatte som skjer.
Ekte saker vokser når de deles med fler.”

Grønn vekst
I Norge vil vi trenge rike ressurser og nye vekstbegreper i årene fremover. Det grønne skiftet skyter fart, og vi står overfor en krevende og spennende omstilling.

Statsminister Erna Solberg pekte nettopp på dette som en politisk hovedutfordring, da hun snakket med avisen Helgelendingen i Mosjøen denne uken: Skape nye, trygge, grønne arbeidsplasser når inntektene fra oljesektoren blir mindre.

Hun kan starte allerede i dag, med å døpe om Olje- og energidepartementet (smør på flesk), til bare Energidepartementet. Eller, slik de har gjort i Storbritannia, kalle det Energi- og klimadepartementet.

Veksten kan være grønn, gul, kulturell, mental, innovativ eller økonomisk. Den kan finne sted i mange dimensjoner. Samtidig. Den kan skje på et blunk, eller ta flere tiår.

Det vi trenger er liv, lyst og ro til å vokse – i alle målbare og ikke-målbare dimensjoner.
Måtte vi finne den kollektive selvfølelsen, romsligheten og tilliten som skal til.

PS. Jeg er dypt takknmelig for dere som har holdt ut helt hit i denne kommentaren!
Det er så viktig at vi alle tar ansvar for hva slags vekst vi ønsker rundt oss, og vi påvirker dette, alle sammen!
Kom gjerne med dine tanker til vekstbegreper og økonomiske modeller i kommentarfeltet.
Varme tanker fra
Kathrine
🙂