En ganske alminnelig juleskam

”Middag alene.
Før ville jeg skammet meg
Nå sender jeg ut bilde på Facebook.
Vi mennesker er vandrende beta-versjoner, og sosiale medier hjelper oss til å vise det.”

Det er en måned siden jeg sendte denne meldingen, med et bilde av en tallerken, et glass vin og peisen i bakgrunnen. Jeg ble inspirert av NRKs Ekko-redaksjon, som snakket om sosiale medier. Om hva de gjør med kommunikasjonen og samværet mellom oss mennesker.

Aldri har jeg opplevd maken til respons! Meldingene haglet inn.

Mange av de som skrev satt også og spiste middag alene. Noen var glade på mine vegne – for at jeg ikke lenger skammet meg, mens andre syntes det var noe tull at jeg skammet meg i det hele tatt:

”Hvis jeg skulle skammet meg hver gang jeg spiser middag alene, ville det stått dårlig til”, skrev Tor.

”Å spise alene har vel ingenting med skam å gjøre,” skrev Trude.

Bordet er dekken til én person. Nå dekker jeg det i glede og takknmelighet. For at jeg har tatt eierskap til historien min.

Bordet er dekken til én person. Nå dekker jeg det i glede og takknmelighet. Jeg er på vei til å ta eierskap til historien.

(mer…)

Det snør på pianoet

Første søndag i advent feirer jeg at jeg ikke lenger er politisk korrekt julelei.
Ja, nemlig!
Jeg håper at noen av dere kjenner dere igjen, sånn at jeg ikke er helt alene her.
Jeg tenker på de rislende følelsene av forventning jeg har tatt livet av i håpløse forsøk på å være kul.
Hvordan mandariner, stearinlys og røkelse er blitt fortrengt av det tilbakelente voksenlivets
blaserte og satiriske liksom-råskap.

(mer…)

Å rydde i pressens svinesti

Vi mediefolk har mye å rydde opp i.
Kollektivt forfengelige, arrogante og lukkede.
Takk til statsminister Erna Solberg, som har gjort ryddejobben litt lettere for oss!

Grisen

(mer…)

Feiltastiske dager

Nå går det over stokk og stein her…
For mye reising og jobbing har satt seg i ryggen og mellom ørene. Oksytocin nå!!!

1399005_10151686828441046_1687461589_o

Jeg jobber med å si hyggelige ting til meg selv i stedet for å klandre meg for å ville for mye.
«Jeg er uperfekt og jeg er god nok.»

(mer…)