Makt og følelser

Hva er makt, og hvorfor er mange redde for dette ordet?
Denne samtalen ga meg et kjempestort AHA!

Det handler om den gamle maktmodellen:
Å ha makt OVER……mennesker, dyr og natur – (Machiavelli & Co.)

Den nyere modellen
Å ha makt MED…. Eller makt TIL…. å bidra til meningsfulle endringer sammen med andre.
💡AHA! 💡

Klikk på bildet for å komme til podcasten Unlocking Us på Spotify

HER er professor Brené Brown – en av vår tids store globale endringsagenter, i fersk samtale med presidentkandidat Joe Biden.

Hjertebank og AHA!
Dette er så viktig at jeg sitter her med hjertebank – og jeg kjenner at jeg holder pusten…
Det knaker i hjernen, og jeg gjenkjenner både frustrasjon og iver.

Vi liker kanskje å tro at vi ikke bruker «makt over»-modellen, men HALLOOOOO …. vi bruker den!

Jeg har i allefall brukt den, og jeg ser den bli brukt rundt meg.
Hvorfor skulle vi ellers være redd for ordet makt?

Så hva kjennetegner de to modellene?

MAKT OVER….. (mennesker – dyr – natur)
– Bruker frykt som virkemiddel.
– Splitter og destabiliserer for å bevare makten.
– Gir folk en falsk følelse av trygghet, basert på nostalgi og ideologi fremfor fakta.
– Å ha rett er viktigere enn å gjøre rett.
– Gir folk noen å skylde på for det ubehaget de opplever. (Gjerne folk som ser og høres annerledes ut enn majoritetskulturen.)
– Devaluerer anstendighet, slik at det å oppføre seg anstendig blir sett på som svakhet. (anstendighet er for pingler og politisk korrekte «suckers»).
– Begreper som «frihet» og «rettigheter» brukes til å polarisere. (Din frihet trues av andres frihet.)
– Det å tjene andre mennesker, hjelpe andre, ansees som svakhet.

«Makt over-modellen» spiser seg i det hele tatt stor på frykt, og frykt har ganske kort holdbarhetsdato.
Vi kan ikke holdes redde for bestandig.

For å beholde frykten er det derfor vesentlig å utøve en økende evne til å være slem – som å påføre skam, mobbe, gjøre folk små – (særlig sårbare grupper.)

Du har kanskje jobbet i et slikt miljø, eller gått på skolen i et slikt miljø?

Dette handler ikke bare om politisk lederskap – det handler om lederskap generelt.

En siste skremmende del av «makt over»-modellen er å umenneskeliggjøre andre grupper.

Hat og vold eskalerer og språkbruken er også voldelig.
Umenneskeliggjøring i form av språkbruk er starten på ethvert folkemord i historien.

Så var det den andre modellen.

MAKT TIL … (å endre) og MAKT MED… (andre mennesker)
– Delt makt, der makten brukes for å stabilisere og finne felles grunn.
– Anstendighet ansees som et uttrykk for selvrespekt og respekt for andre.
– Møter folk som er usikre og redde med åpenhet og vilje til å bli holdt ansvarlig.
– Lærende kulturer, som oppfordrer til kritisk tenkning og innspill fra ulike perspektiver.
– MYE mer komplisert, fordi den normaliserer ubehag og erkjenner at endring gjør vondt (i stedet for å ta snarveien å skylde på noen).
– Beveger seg bort fra å skylde på og påføre skam, mot å bli holdt ansvarlig for handling og visjon.)
– Opptatt av å tjene andre, i motsetning til å bli oppvartet av andre.
– Empatidrevet.

«Jeg ser min rolle som leder slik at jeg skal tjene deg – min jobb er å løfte din egenstyrke, ikke å beholde makten.»

Rettigheter og frihet går hånd-i-hånd med ansvarlighet overfor landet og byen og naboene.
I organisasjoner og bedrifter – rettigheter og frihet går hånd-i-hånd med ansvarlighet overfor kulturen og forholdet til kollegene.

Slik kan professor Brené Browns forskning på makt oppsummeres (første 10 minuttene av podcasten).

Hun jobber med den amerikanske militæret, med store amerikanske kirkesamfunn og Fortune 500-selskaper, og hun ser tydelig at de beste selskapene er interessert i «makt med»-modellen.

Målet med makt med og til er å støtte folk til å tro på seg selv – kjenne mening, mestring og tilhørighet:

Mening sier ✨
«Jeg er med på å gjøre livet til andre mennesker bedre.»
Mestring sier ✨
«Jeg fikser dette! Vi fikser dette!»
Tilhørighet sier ✨
«Jeg er en del av noe viktig – og større.»

For næringslivet og offentlig sektor er dette kanskje den viktigste å ta med seg: Makt med/til skaper psykologisk trygghet – det mest helsefremmende, innovative og lønnsomme kulturen vi kan drømme om å skape der vi er.

Kultiverer en lærende kultur av voksende tenkemåte (Growth midset).
«Jeg taper aldri. Jeg lærer eller jeg vinner.»

Spørsmålet er da – hva slags modell jobber du ut fra?
Hvilken jobber jeg ut fra?
Hvilken modell kjenner du best?

Jeg vet at jeg kjenner «Makt over»-modellen godt.
Jeg har sett den utøvd i næringslivet – jeg har sett den utøvd i politikken.

Det er nok derfor jeg så lenge har mislikt makt-begrepet.
Nå vil jeg utforske «Makt med og makt til» resten av min tid her på planeten.

DEL gjerne denne artikkelen dersom du liker den.

Les flere populære artikler:
Hva er emosjonell styrketrening?
Takknemlighet – irriterende sunt
Vi ler så vi griner!

Heia norsk skole! Menneskekunnskap i sentrum

Fra i høst vil ungene våre bli topptrent i menneskekunnskap på skolen.

– Hvordan kan de skape de gode relasjoner til andre?
– Hva kan de gjøre for å bidra til demokratiet i praksis?
– Hva er følelser, og hvordan gjøre dem til en styrke?

«For å få fremtidens jobber kan karakterer bli mindre viktig. Om du er samvittighetsfull, menneskenær og har evne til fordypning, vil bli vel så viktig i mange jobber,» sier Camilla Tepfers – som har gjennomført en stor jobbundersøkelse for LO og Spekter.

Så derfor – Heia norsk skole; Lærere, elever og alle som jobber med Fagfornyelsen.

(Hvis du er interessert i mer om norsk skole og fremtidens viktigste jobbferdigheter, kan du lese hele saken under bildet.)

«Jeg har en kjempestor reptilhjerne,» sa en mann jeg møtte i sommer.

Han er utdannet i forsvaret, og sikter til en tendens han har oppdaget hos seg selv: Han leter ofte etter feil og farer, noe som kan føre til uønsket negativitet og bekymring. 

Det er ikke vanskelig å kjenne seg igjen i det han snakker om, og det er ikke noe rart – for vi mennesker er født litt redd og skeptisk hjerne. 

Den eldste delen av hjernen vår – amygdala, populært kalt reptilhjernen – holder oss mer engstelige og redde enn vi strengt tatt har godt av.

Hva skjer med jobbene våre? Med smittespredning og korona? Helsen? USA? Økonomien? Kulturen? Klima? Hvem skal skape nye arbeidsplasser, og hvordan gjør vi det? Hvordan holde pågangsmotet oppe?

På lag med hjernen
Et godt sted å begynne er å gi ungene våre den kunnskapen og de ferdighetene de trenger for å leve trygge, skapende og kjærlige liv i en kompleks verden i rask endring. 

Fremtidens jobbferdigheter
Virkelig spennende blir årets skolestart når den settes i sammenheng med de viktigste jobbferdighetene fremover, og det vet vi faktisk ganske mye om.

Da 300 arbeidsgivere og tillitsvalgte fikk hver sin mentometerknapp, og trykket på hvilke ferdigheter de mener blir viktigst for fremtidens arbeidsliv, var det utrolig nok evnen til å være menneskenær som steg frem.

Når maskiner gjør jobbene våre, er vårt fortrinn skaperkraft og kreativitet, i tillegg til å gode relasjoner med andre mennesker. 

Fra karakterer til karaktér
«For å få fremtidens jobber kan karakterer bli mindre viktig», sier Camilla Tepfers, som gjennomførte undersøkelsen for LO og Spekter.

Det er nettopp den retningen norsk skole tar et bestemt skritt mot nå i høst, gjennom Fagfornyelsen. (Les om Fagfornyelsen HER!)

Fra i høst vil ungene våre blant annet lære den grunnleggende ferdigheten som de færreste av oss lærte på skolen; Å berolige sitt egen fryktsenter i hjernen.

Opprinnelig skal det urgamle fryktsenteret holde oss i live, men kommer dessverre ofte i veien for det som gir livet mening: glede, undring, skapekraft, vågemot og den livsviktige følelsen av tilhørighet – for ikke å snakke om selve læringen. 

Skole på rett vei
Det er grunn til å feire at samtlige av skolens fag fra i høst skal bygges på en grunnmur av:

Folkehelse og livsmestring – god psykisk og fysisk helse, slik at elevene kan ta ansvarlige livsvalg og oppleve mest mulig glede, mestring og tilhørighet i livene sine.

Bærekraftig utvikling, som handler om å verne om livet på jorda og å ta vare på behovene til mennesker som lever i dag, uten å ødelegge framtidige generasjoners muligheter til å dekke sine behov.

Demokrati og medborgerskap – erfaringsbasert læring om demokratiets forutsetninger, verdier og spilleregler, slik at elevene får lyst til å delta i demokratiske prosesser.

Skolens målsetning har lenge vært å skape «gagns menneske i heim og samfunn». Fagfornyelsen tar et viktig skritt videre, og beskriver konkret og tydelig hvordan dette kan gjøres.

Menneskekunnskap er gull i arbeidslivet

«Om du er samvittighetsfull, menneskenær og har evne til fordypning, vil bli vel så viktig i mange jobber», sier hun til VG.

«Så det er jobbhåp for alle», spør VGs journalist.
«Ja, for alle som vil», svarer Tepfers.
«Hva er nedsiden?»
«Det er at disse kompetansene ikke er noe du har som fag på skolen», sier Tepfers.

Dette var i fjor – før Fagfornyelsen og nettopp disse ferdighetene ruller ut i norsk skole. Kanskje begrepet «gangs menneske» kan byttes ut med «mot til å være menneskenær»?

Enkelt, men ikke lett
Hva vil det si å være menneskenær? Er det evnen til å lytte? Mot til å si ifra? Møte meningsmotstand med undring i stedet for frykt og sinne? Evne til å sette grenser – si nei – følge egne verdier og ikke andres forventninger?

Hva tror du det betyr å være menneskenær?
Vi trenger en begrepsdugnad her.


Og vi trenger trening, for det er ikke lett å være menneskenær, selv om det kan høres både banalt og enkelt ut, og da er vi tilbake ved reptilhjernen og fryktsenteret i hjernen.

Vi mennesker er ikke lenger redde for å bli spist av ville dyr. Det er helt andre ting som truer oss, og det dreier seg ikke sjelden andre mennesker. 

Frykten for å være rar og annerledes. Komme med dumme idéer. Gjøre feil og utsette oss for å kjeft. Et hånlig blikk fra en lederfigur (blir jeg sosialt utestengt nå?) 

«Helvete er andre mennesker,» skrev filosofen Jean Paul Sartre. Det kan hende at hjerneforskningen legger til rette for en revisjon av den godeste Sartre.

«Helvete er meg selv og reptilhjernen min.»

Menneskekunnskap til folket!
Norsk skole er på modig og riktig vei gjennom Fagfornyelsen. Alt det vi er redde for – annerledeshet – å gjøre feil – alt dette vil vi lære mye om i årene fremover. 

Vi kommer neppe til å kunne måle resultater i år – eller neste år – men kanskje om ti år? Eller tjue. Da våger vi kanskje menneskenærhet, hele gjengen?

Heia norsk skole, lærerne og ungene våre!

Flere artikler om menneskekunnskap
De 10 selvvettreglene
Hjernen trenger gode ord
Emosjonell styrketrening – GRATIS kurs!



Kjære norsk maktelite

Det er ikke hver dag jeg tar på meg rustningen, men åpenhet, rettferdighet og demokrati er verdt å kjempe for.
Vi nærmer oss tross alt 17. mai!
Så derfor…

Kjære norsk maktelite
Dere er en fin gjeng. Jeg stoler på dere.
Derfor kjenner jeg på en fortvilelse.
Et behov for å si ifra når dere gjør noe som er veldig, veldig dumt.

«Politisk innflytelse er utrolig billig. Det er verdens mest underprisede vare», sa investor Warren Buffett da jeg intervjuet ham i Omaha i 2005.

«Jeg kan møte med en hvilken som helst politiker – det kan ikke du. Jeg trenger ikke engang å gi dem penger. Det holder at de tror jeg kan komme til å gjøre det. Det er ikke sånn et demokrati skal fungere,» sier Buffett.

Vi lever av tillit

15 år senere ser vi denne kulturen bevege seg til Norge. Jeg kjenner på en fortvilelse over fraværet av blinkende røde lamper i frontallappen til normalt visjonære og kloke norske ledere.

Jeg forstår at det å motstå fristelser må være vanskelig når man sitter på toppen. Det er som å motstå tyngdekraften, for penger og makt har sterk gravitasjonskraft. Det er ikke til å komme bort fra. 

Det kan godt være at «alle andre» skal på festen til Nicolai Tangen. Men vi skal ikke det.

Alle som noen gang har vært i nærheten av store penger vet hvordan de virker på omgivelsene. Ingen er immun mot dette, og den som anser seg som immun, er i en ekstra faresone.

Selvinnsikt og åpenhet

Det er ikke rart at man kan bli fartsblind av å ha vært lenge i maktposisjoner. At man tror man kjører i 30 km/t når man er oppe i 130. Det er ikke noe rart i det hele tatt, men det er ikke bra.

Vi mennesker er påvirkelige, og det kreves en god porsjon selvinnsikt for å få øye på, og anerkjenne, egne blindsoner, og lite er mer tillitvekkende.

«Jeg er et nedrig, lite enkeltmenneske, som vil ha et samfunn som er bedre enn meg selv,» sa skuespiller Ane Dahl Torp for noen år tilbake. Jeg deler hennes ønske, og jeg skulle ønske lederne våre gjorde det samme.

Høy lønnsomhet og livskvalitet

Her er vi ved hovedpoenget. Dersom vi gir etter for pengenes iboende tyngdekraft og importerer milliardærmakten til Norge, risikerer vi å devaluere den sterkeste valutaen vi har i dette landet; tillit.

Verdien av den tilliten vi har til hverandre, til institusjoner og til politikere kan ikke fullt ut måles i penger. Den måles best i form av høy livskvalitet og gode relasjoner.

Tillit reduserer kostnader forbundet med konflikter, rettssaker og grunnleggende mistenksomhet i alle ledd. Tillit er lønnsomt, produktivt og helsefremmende. 

Vi trenger et familieråd. En skikkelig samtale om hvordan vi ønsker å ha det i norsk økonomi og politikk.

I motsetning til den forretningskulturen som Warren Buffett beskriver, som er massivt tillitsødeleggende. Den er sannsynligvis roten til ulikheten, den sosiale korrupsjonen, den økte samfunnsuroen og polariseringen vi ser i USA for tiden.

Misunnelse og jantelov?

«Det er ikke misunnelse som driver journalister til å søke innsyn i offentlig pengebruk og kommunikasjon. Det er ikke janteloven som driver fremtredende juridiske eksperter på korrupsjon og forvaltning til å påpeke hva loven faktisk sier», skriver Aftenpostens USA-korrespondent Christina Pletten.

Siden løvet spretter i Norge og vi nærmer oss 17-mai; de graver i dette fordi de forvalter demokratiet vårt. De forvalter dette som er «bedre enn oss selv».

Kall det helvete

Også var det dette med å drive business fra Cayman Islands og Jersey. Juridisk sett er det ikke forbudt (ennå), men det må være vår felles oppgave å søke mot å avskaffe disse «skatteparadisene» – ikke legitimere dem gjennom å gjøre forretninger der. Jeg håper Norge aktivt vil være på den riktige siden av historien her.

Og hvorfor kalle det paradis i det hele tatt? Ord betyr noe, og aggressiv skattereduksjon og lukket forretningsvirksomhet på Cayman Island eller Seychellene er paradisisk kun for verdens ene prosent, og knapt nok det. 

«Hvorfor kalle dem skatteparadiser? I virkeligheten bidrar de til helvete på jord.»


I virkeligheten bidrar de til helvete på jord. Disse null-skattelandene legger grunnlaget for hvitvasking av narkotikapenger, våpen- og menneskehandel – for ikke å snakke om terrorfinansiering. Og ledere og politikere er med. Stilltiende. Det er jo så lønnsomt! Alle andre er jo der.

«Hvorfor snakker ingen om det egentlige spørsmålet: Skatteunndragelse,» spurte historiker Rutger Bregman under verdens økonomiske forum i Davos i 2019. «Det er som å være på en konferanse for brannmenn der det ikke er lov til å snakke om vann.»

Vi trenger modige banker

Går det an å tenke seg banker og finansinstitusjoner som aktivt engasjerer seg for samfunnsbygging på et dypere og mer aktivt plan? Som tar lederskap i det globale arbeidet mot terrorfinansiering, skatteunndragelser og ulovlig våpenhandel?

Tenk deg den første banken som sier høyt at de vil bidra aktivt til avskaffelsen av skattehelveter? Jeg håper det blir en norsk bank. 

Tillit er lønnsomt, produktivt og helsefremmende.

Forresten. Kunne dette vært et langsiktig prosjekt for det norske oljefondet?

«Men alle andre gjør det!»

Vi trenger et familieråd. En skikkelig samtale om hvordan vi ønsker å ha det i norsk økonomi og politikk. Hva vi skal ta vare på og hva vi skal kaste? Kall det vårrengjøring.

Jeg har ingen problemer med å se at det kan virke smålig og kjipt å måtte vise frem reiseregninger og stille med åpne kundelister, men det er sånn vi gjør det i Norge.

Det kan godt være at «alle andre» skal på festen til Nicolai Tangen.

Men vi skal ikke det.
Det er ikke sånn et demokrati fungerer.
Vi skal klare bedre enn som så.

Les flere artikler
Vær stolt av vinternettene dine!
De 10 selvvettreglene
Ditt emosjonelle treningsstudio

De 10 Selvvettreglene

Forskningen bak disse 10 selvvettreglene kommer fra denne fantastiske kvartetten av forskere og pionérer:

Professor Laurie Santos – The Science of Wellbeing ved Yale-Universitetet.
Professor Brené Brown og hennes forskning på sårbarhet og mot.
Forsker Kristen Neff og forskningen på Egenkjærlighet (Self-Compassion).
Professor Kari Kværner og hennes nye bok Hjernemysterier (2020).

De 10 Selvvettreglene

#1        Akseptér alle følelser.  🤓
Vær nysgjerrig og undrende på følelser som dukker opp – også de ubehagelige. Da tar du eierskap til følelsene, og de kan endre seg.
Sorg kan bli kjærlighet. Misunnelse kan bli beundring. Bekymring kan bli takknemlighet.
Se om du kan sette navn på følelsen. Savn – savn. Frustrasjon – frustrasjon. Iver – iver. Irritasjon – irritasjon.
All forandring og forbedring starter med å akseptere seg selv og situasjonen slik den er – slik du har det akkurat nå. 

#2        Vær snill med deg. 🤗
Dette skaper et godt inneklima i deg.
Snakk til deg selv som til en du er glad i. Det høres lett ut, men er ikke enkelt.
Vi er født med det hjerneforskerne kaller for en negativitetstendens. Hjernen gjør så godt den kan, og den vil aller helst holde oss trygge og i live. Derfor er den årvåken på farer og har utstyrt oss med en indre dialog som kan være ganske skummel.
Derfor – se om du kan si noe sånt til deg selv: Det er ikke noe rart at… du kan være skikkelig bekymret nå – eller at du ikke snakker så godt til deg selv ennå. 
Dette er ny forskning og ny kunnskap. Vi lærte den ikke på skolen.

Å være god og tålmodig mot seg selv er helt nødvendig for å kunne være god mot andre, det er selve grunnpilaren for et kjærlig liv.


#3        Bli venn med din indre «gnom».  🙈😱
Du trenger ikke å tro tankene dine. De er ikke sannheten.
Hjernen elsker historier, og lager dem hele tiden – gjerne skremmende historier. Det er den samme negativitetstendensen vi snakket om i selvvettregel 2.
Hjernen vil holde oss trygge, og kan lage skikkelig skumle historier som: «Jeg er ikke bra nok.» eller… «De liker meg ikke.» eller… «Dette kommer aldri til å gå bra.»
Dette er hjernens «Fake news» – eller konspirasjonsteorier og du trenger ikke å tro på dem.
Se om du kan erstatte slike falske antagelser med selvvettregel 2 – vær snill med deg. 
Det er ikke noe rart….at hjernen lager usanne historier. 

# 4       Husk at du er feiltastisk. 🤪
Alle er vi kastet inn i en usikker og ny situasjon. Vi vet ikke hvordan vi gjør dette. Hjemmekontor – hjemmeskole – avlyst Påskeferie. Alt skjer for første gang, og det er ikke noe rart at vi feiler BIG TIME, hele gjengen.
Se om du kan sette dette i perspektiv og si til deg selv: 
«Nå er det sånn. Om et halvt år er det helt annerledes. Dette vet jeg. Det har med erfaring å gjøre og jeg har vært ute en vinternatt før. Enten går det bra, eller så går det over.

#5       Velg gode, kloke lærere 🧠
Lytt til dem du ønsker å lære noe av.
Vi mennesker lærer hele tiden. Vi kan ikke ikke lære, og vi lærer av dem vi ser og hører mye på. Den gode nyheten er at som voksne kan vi velge våre lærere – helt fritt! Nettet er proppfullt av gode lærere, så du kan velge på øverste hylle. 
Hvis du tar deg selv i å klage over politikere eller ledere du hører eller leser om, da er det på tide å skifte lærer. Mine viktigste lærere akkurat nå, er de fire damene jeg bruker som kilden til disse Selvvettreglene.
Santos – Brown – Neff – Kværner.
Finn dine topplærere!

#6        Praktisér takknemlighet 🙏
Den aller mest styrkende vanen for å berolige hjernen, er å aktivt praktisere takknemlighet. Hver gang bekymringstankene kommer, se om du kan skru om til takknemlighet.
«Takk for smaken av kaffe. Takk for frisk luft over byene våre. Takk for alle som tar vare på seg selv og andre.»
Til slutt kommer du så langt at du havner på takknemlighet for viderekomne: Å akseptere alt i livet som en gave – gode og dårlige ting.
Kjærlighetssorgen – valper – god søvn.
Den slitsomme jobben – den kjedelige jobben.

Eller som i André Bjerkes dikt Amor Fati – elsk din skjebne:

«Også sviket, også fallet
hjelper deg som dine venner.
Dine nederlag er rike gaver lagt i dine hender.»

Det ligger en innebygget kompleksitet her – nyanser og blå poesi.
Det ligger innsikt og eldgammel visdom i takknemlighet + ny forskning..

#7        Le av deg sjæl 🤣
Denne er til minne om en veldig god venninne som, midt i de verste frustrasjoner og kaotiske situasjoner, sa: «Jeg må le av meg sjæl!»
Hun var fra Vestfold – og for en lettelse det var å havne der – med latteren når ting gikk på tverke. Se om du kan slenge på den setningen av og til – til minne om Wivi: 
«Jeg må le av meg sjæl!»

#8        Skru forventningene ned 🤨
Forventninger kan være krevende og skarpe. De forlanger gjerne effektivitet og rask tilfredsstillelse. Se om du kan skru dem så langt ned du klarer.
Å leve med lave forventninger er å vandre rundt i livet, klar for å bli positivt overrasket.
Hvis livet med lave forventninger blir for slapt for deg, se om du kan skru opp forhåpningene i stedet. Forhåpningene har god tid. De lar deg feile og prøve igjen. Håpet tar høyde for at du driver med vanskelige ting, og at vanskelige ting tar tid. 
For eksempel: Vi kan ikke forente at denne Korona-situasjonen går raskt over, men vi kan håpe at vi lærer masse underveis!

#9        Gjør små hyggelige ting ☀️
Den norske dikteren Arnulf Øverland traff midt i blinken, ifølge forskningen fra Yale:

«Det er en lykke i livet
som ikke vendes til lede:
Det at du gleder en annen
det er den eneste glede.»

Og det er snakk om små ting. Et smil til folk du møter. Si noe hyggelig. Skrive en hyggelig hilsen til noen. Ta en telefon. 
En gründer som har satt dette i system heter Siri Abrahamsen.
Du finner masse gode idéer på denne siden: Gleding.

# 10 Hold din svinesti sånn noenlunder ren 🐽 Nøff nøff! Denne trenger nok litt forklaring… Det er min svoger som pleier å si det, og jeg synes det er morsomt – og viktig! For denne livsinnstillingen er ganske befriende, og den I stedet for å peke på andres svinestier, kan vi et godt tak rundt møkkagrei- pet og rydde i vår egen. Og svinestien trenger ikke å være gullende ren. Det holder at den er «noenlunde» ren 😉 Vi er jo ikke perfekte – vi er feiltastiske! Jeg sier bare….NØFF!🐽

# 11 (BONUSREGEL)     Om ingenting annet hjelper – skyld på andre. 😂
Kan du skylde på noen? Ja, da er jo problemet løst. En veldig fristende vei ut av ubehagelige følelser. Et mentalt dop som bør inntas i relativt små doser. 
Jeg pleier å skylde på Donald Trump og Vladimir Putin. Eller Exit-gutta i finansbransjen. Hvis ingenting annet hjelper, skylder jeg på mamma.
Du kan skylde på hvem du vil!
Jeg anbefaler denne lille filmen om å skylde på andre.

Jeg håper du finner noe du kan bruke i disse Selvvettreglene.

Skriv gjerne i kommentarfeltet om du har noen enda bedre selvvettregler.
Hva slags selvvettregler fungerer for deg?

Og del gjerne dette med venner dersom du liker det.

Les mer her:
Hjemmekontor? De 10 beste tipsene
Emosjonell styrketrening – GRATIS kurs!
Vær stolt av vinternettene dine