Det er ikke hver dag jeg tar på meg rustningen, men åpenhet, rettferdighet og demokrati er verdt å kjempe for.
Vi nærmer oss tross alt 17. mai!
Så derfor…

Kjære norsk maktelite
Dere er en fin gjeng. Jeg stoler på dere.
Derfor kjenner jeg på en fortvilelse.
Et behov for å si ifra når dere gjør noe som er veldig, veldig dumt.

«Politisk innflytelse er utrolig billig. Det er verdens mest underprisede vare», sa investor Warren Buffett da jeg intervjuet ham i Omaha i 2005.

«Jeg kan møte med en hvilken som helst politiker – det kan ikke du. Jeg trenger ikke engang å gi dem penger. Det holder at de tror jeg kan komme til å gjøre det. Det er ikke sånn et demokrati skal fungere,» sier Buffett.

Vi lever av tillit

15 år senere ser vi denne kulturen bevege seg til Norge. Jeg kjenner på en fortvilelse over fraværet av blinkende røde lamper i frontallappen til normalt visjonære og kloke norske ledere.

Jeg forstår at det å motstå fristelser må være vanskelig når man sitter på toppen. Det er som å motstå tyngdekraften, for penger og makt har sterk gravitasjonskraft. Det er ikke til å komme bort fra. 

Det kan godt være at «alle andre» skal på festen til Nicolai Tangen. Men vi skal ikke det.

Alle som noen gang har vært i nærheten av store penger vet hvordan de virker på omgivelsene. Ingen er immun mot dette, og den som anser seg som immun, er i en ekstra faresone.

Selvinnsikt og åpenhet

Det er ikke rart at man kan bli fartsblind av å ha vært lenge i maktposisjoner. At man tror man kjører i 30 km/t når man er oppe i 130. Det er ikke noe rart i det hele tatt, men det er ikke bra.

Vi mennesker er påvirkelige, og det kreves en god porsjon selvinnsikt for å få øye på, og anerkjenne, egne blindsoner, og lite er mer tillitvekkende.

«Jeg er et nedrig, lite enkeltmenneske, som vil ha et samfunn som er bedre enn meg selv,» sa skuespiller Ane Dahl Torp for noen år tilbake. Jeg deler hennes ønske, og jeg skulle ønske lederne våre gjorde det samme.

Høy lønnsomhet og livskvalitet

Her er vi ved hovedpoenget. Dersom vi gir etter for pengenes iboende tyngdekraft og importerer milliardærmakten til Norge, risikerer vi å devaluere den sterkeste valutaen vi har i dette landet; tillit.

Verdien av den tilliten vi har til hverandre, til institusjoner og til politikere kan ikke fullt ut måles i penger. Den måles best i form av høy livskvalitet og gode relasjoner.

Tillit reduserer kostnader forbundet med konflikter, rettssaker og grunnleggende mistenksomhet i alle ledd. Tillit er lønnsomt, produktivt og helsefremmende. 

Vi trenger et familieråd. En skikkelig samtale om hvordan vi ønsker å ha det i norsk økonomi og politikk.

I motsetning til den forretningskulturen som Warren Buffett beskriver, som er massivt tillitsødeleggende. Den er sannsynligvis roten til ulikheten, den sosiale korrupsjonen, den økte samfunnsuroen og polariseringen vi ser i USA for tiden.

Misunnelse og jantelov?

«Det er ikke misunnelse som driver journalister til å søke innsyn i offentlig pengebruk og kommunikasjon. Det er ikke janteloven som driver fremtredende juridiske eksperter på korrupsjon og forvaltning til å påpeke hva loven faktisk sier», skriver Aftenpostens USA-korrespondent Christina Pletten.

Siden løvet spretter i Norge og vi nærmer oss 17-mai; de graver i dette fordi de forvalter demokratiet vårt. De forvalter dette som er «bedre enn oss selv».

Kall det helvete

Også var det dette med å drive business fra Cayman Islands og Jersey. Juridisk sett er det ikke forbudt (ennå), men det må være vår felles oppgave å søke mot å avskaffe disse «skatteparadisene» – ikke legitimere dem gjennom å gjøre forretninger der. Jeg håper Norge aktivt vil være på den riktige siden av historien her.

Og hvorfor kalle det paradis i det hele tatt? Ord betyr noe, og aggressiv skattereduksjon og lukket forretningsvirksomhet på Cayman Island eller Seychellene er paradisisk kun for verdens ene prosent, og knapt nok det. 

«Hvorfor kalle dem skatteparadiser? I virkeligheten bidrar de til helvete på jord.»

I virkeligheten bidrar de til helvete på jord. Disse null-skattelandene legger grunnlaget for hvitvasking av narkotikapenger, våpen- og menneskehandel – for ikke å snakke om terrorfinansiering. Og ledere og politikere er med. Stilltiende. Det er jo så lønnsomt! Alle andre er jo der.

«Hvorfor snakker ingen om det egentlige spørsmålet: Skatteunndragelse,» spurte historiker Rutger Bregman under verdens økonomiske forum i Davos i 2019. «Det er som å være på en konferanse for brannmenn der det ikke er lov til å snakke om vann.»

Vi trenger modige banker

Går det an å tenke seg banker og finansinstitusjoner som aktivt engasjerer seg for samfunnsbygging på et dypere og mer aktivt plan? Som tar lederskap i det globale arbeidet mot terrorfinansiering, skatteunndragelser og ulovlig våpenhandel?

Tenk deg den første banken som sier høyt at de vil bidra aktivt til avskaffelsen av skattehelveter? Jeg håper det blir en norsk bank. 

Tillit er lønnsomt, produktivt og helsefremmende.

Forresten. Kunne dette vært et langsiktig prosjekt for det norske oljefondet?

«Men alle andre gjør det!»

Vi trenger et familieråd. En skikkelig samtale om hvordan vi ønsker å ha det i norsk økonomi og politikk. Hva vi skal ta vare på og hva vi skal kaste? Kall det vårrengjøring.

Jeg har ingen problemer med å se at det kan virke smålig og kjipt å måtte vise frem reiseregninger og stille med åpne kundelister, men det er sånn vi gjør det i Norge.

Det kan godt være at «alle andre» skal på festen til Nicolai Tangen.

Men vi skal ikke det.
Det er ikke sånn et demokrati fungerer.
Vi skal klare bedre enn som så.

Les flere artikler
Vær stolt av vinternettene dine!
De 10 selvvettreglene
Ditt emosjonelle treningsstudio

Forskningen bak disse 10 selvvettreglene kommer fra denne fantastiske kvartetten av forskere og pionérer:

Professor Laurie Santos – The Science of Wellbeing ved Yale-Universitetet.
Professor Brené Brown og hennes forskning på sårbarhet og mot.
Forsker Kristen Neff og forskningen på Egenkjærlighet (Self-Compassion).
Professor Kari Kværner og hennes nye bok Hjernemysterier (2020).

De 10 Selvvettreglene

#1        Akseptér alle følelser.  🤓
Vær nysgjerrig og undrende på følelser som dukker opp – også de ubehagelige. Da tar du eierskap til følelsene, og de kan endre seg.
Sorg kan bli kjærlighet. Misunnelse kan bli beundring. Bekymring kan bli takknemlighet.
Se om du kan sette navn på følelsen. Savn – savn. Frustrasjon – frustrasjon. Iver – iver. Irritasjon – irritasjon.
All forandring og forbedring starter med å akseptere seg selv og situasjonen slik den er – slik du har det akkurat nå. 

#2        Vær snill med deg. 🤗
Dette skaper et godt inneklima i deg.
Snakk til deg selv som til en du er glad i. Det høres lett ut, men er ikke enkelt.
Vi er født med det hjerneforskerne kaller for en negativitetstendens. Hjernen gjør så godt den kan, og den vil aller helst holde oss trygge og i live. Derfor er den årvåken på farer og har utstyrt oss med en indre dialog som kan være ganske skummel.
Derfor – se om du kan si noe sånt til deg selv: Det er ikke noe rart at… du kan være skikkelig bekymret nå – eller at du ikke snakker så godt til deg selv ennå. 
Dette er ny forskning og ny kunnskap. Vi lærte den ikke på skolen.

Å være god og tålmodig mot seg selv er helt nødvendig for å kunne være god mot andre, det er selve grunnpilaren for et kjærlig liv.


#3        Bli venn med din indre «gnom».  🙈😱
Du trenger ikke å tro tankene dine. De er ikke sannheten.
Hjernen elsker historier, og lager dem hele tiden – gjerne skremmende historier. Det er den samme negativitetstendensen vi snakket om i selvvettregel 2.
Hjernen vil holde oss trygge, og kan lage skikkelig skumle historier som: «Jeg er ikke bra nok.» eller… «De liker meg ikke.» eller… «Dette kommer aldri til å gå bra.»
Dette er hjernens «Fake news» – eller konspirasjonsteorier og du trenger ikke å tro på dem.
Se om du kan erstatte slike falske antagelser med selvvettregel 2 – vær snill med deg. 
Det er ikke noe rart….at hjernen lager usanne historier. 

# 4       Husk at du er feiltastisk. 🤪
Alle er vi kastet inn i en usikker og ny situasjon. Vi vet ikke hvordan vi gjør dette. Hjemmekontor – hjemmeskole – avlyst Påskeferie. Alt skjer for første gang, og det er ikke noe rart at vi feiler BIG TIME, hele gjengen.
Se om du kan sette dette i perspektiv og si til deg selv: 
«Nå er det sånn. Om et halvt år er det helt annerledes. Dette vet jeg. Det har med erfaring å gjøre og jeg har vært ute en vinternatt før. Enten går det bra, eller så går det over.

#5       Velg gode, kloke lærere 🧠
Lytt til dem du ønsker å lære noe av.
Vi mennesker lærer hele tiden. Vi kan ikke ikke lære, og vi lærer av dem vi ser og hører mye på. Den gode nyheten er at som voksne kan vi velge våre lærere – helt fritt! Nettet er proppfullt av gode lærere, så du kan velge på øverste hylle. 
Hvis du tar deg selv i å klage over politikere eller ledere du hører eller leser om, da er det på tide å skifte lærer. Mine viktigste lærere akkurat nå, er de fire damene jeg bruker som kilden til disse Selvvettreglene.
Santos – Brown – Neff – Kværner.
Finn dine topplærere!

#6        Praktisér takknemlighet 🙏
Den aller mest styrkende vanen for å berolige hjernen, er å aktivt praktisere takknemlighet. Hver gang bekymringstankene kommer, se om du kan skru om til takknemlighet.
«Takk for smaken av kaffe. Takk for frisk luft over byene våre. Takk for alle som tar vare på seg selv og andre.»
Til slutt kommer du så langt at du havner på takknemlighet for viderekomne: Å akseptere alt i livet som en gave – gode og dårlige ting.
Kjærlighetssorgen – valper – god søvn.
Den slitsomme jobben – den kjedelige jobben.

Eller som i André Bjerkes dikt Amor Fati – elsk din skjebne:

«Også sviket, også fallet
hjelper deg som dine venner.
Dine nederlag er rike gaver lagt i dine hender.»

Det ligger en innebygget kompleksitet her – nyanser og blå poesi.
Det ligger innsikt og eldgammel visdom i takknemlighet + ny forskning..

#7        Le av deg sjæl 🤣
Denne er til minne om en veldig god venninne som, midt i de verste frustrasjoner og kaotiske situasjoner, sa: «Jeg må le av meg sjæl!»
Hun var fra Vestfold – og for en lettelse det var å havne der – med latteren når ting gikk på tverke. Se om du kan slenge på den setningen av og til – til minne om Wivi: 
«Jeg må le av meg sjæl!»

#8        Skru forventningene ned 🤨
Forventninger kan være krevende og skarpe. De forlanger gjerne effektivitet og rask tilfredsstillelse. Se om du kan skru dem så langt ned du klarer.
Å leve med lave forventninger er å vandre rundt i livet, klar for å bli positivt overrasket.
Hvis livet med lave forventninger blir for slapt for deg, se om du kan skru opp forhåpningene i stedet. Forhåpningene har god tid. De lar deg feile og prøve igjen. Håpet tar høyde for at du driver med vanskelige ting, og at vanskelige ting tar tid. 
For eksempel: Vi kan ikke forente at denne Korona-situasjonen går raskt over, men vi kan håpe at vi lærer masse underveis!

#9        Gjør små hyggelige ting ☀️
Den norske dikteren Arnulf Øverland traff midt i blinken, ifølge forskningen fra Yale:

«Det er en lykke i livet
som ikke vendes til lede:
Det at du gleder en annen
det er den eneste glede.»

Og det er snakk om små ting. Et smil til folk du møter. Si noe hyggelig. Skrive en hyggelig hilsen til noen. Ta en telefon. 
En gründer som har satt dette i system heter Siri Abrahamsen.
Du finner masse gode idéer på denne siden: Gleding.

# 10 Hold din svinesti sånn noenlunder ren 🐽 Nøff nøff! Denne trenger nok litt forklaring… Det er min svoger som pleier å si det, og jeg synes det er morsomt – og viktig! For denne livsinnstillingen er ganske befriende, og den I stedet for å peke på andres svinestier, kan vi et godt tak rundt møkkagrei- pet og rydde i vår egen. Og svinestien trenger ikke å være gullende ren. Det holder at den er «noenlunde» ren 😉 Vi er jo ikke perfekte – vi er feiltastiske! Jeg sier bare….NØFF!🐽

# 11 (BONUSREGEL)     Om ingenting annet hjelper – skyld på andre. 😂
Kan du skylde på noen? Ja, da er jo problemet løst. En veldig fristende vei ut av ubehagelige følelser. Et mentalt dop som bør inntas i relativt små doser. 
Jeg pleier å skylde på Donald Trump og Vladimir Putin. Eller Exit-gutta i finansbransjen. Hvis ingenting annet hjelper, skylder jeg på mamma.
Du kan skylde på hvem du vil!
Jeg anbefaler denne lille filmen om å skylde på andre.

Jeg håper du finner noe du kan bruke i disse Selvvettreglene.

Skriv gjerne i kommentarfeltet om du har noen enda bedre selvvettregler.
Hva slags selvvettregler fungerer for deg?

Og del gjerne dette med venner dersom du liker det.

Les mer her:
Hjemmekontor? De 10 beste tipsene
Emosjonell styrketrening – GRATIS kurs!
Vær stolt av vinternettene dine

Er du en av dem som plutselig har hjemmekontor?
Jeg har sittet hjemme og jobbet i 11 år nå, og her er mine beste tips.

1. Finn deg et bra sted å sitte.
   Hjemmekontor kan være skikkelig fint. Tenn et lys. En bolle med frukt. Unngå sofaen (Det er fristende, men der har jeg røket på en hissig senebetennelse 🤣).
   
   
2. Kjøp deg god kaffe. Du fortjener å ha den aller beste kaffen mens du jobber og gjør verden litt bedre.
   
   
3. Ta pauser innimellom. Hver time er lurt. Gjør noe annet. Jeg spiller gjerne litt piano, leker med hunden (🐶) eller tar meg en meditasjon. Det er gull for hjernen!
   🧠
   
   
4. Gå på tur i dagslys. Anse det som jobb. Det er gjerne på turer jeg løser problemer og får de beste idéene.☀️
   
   
5. Sørg for å dusje og kle deg så du kjenner deg bra. Jeg har ofte falt for fristelsen til å dasse rundt i pysjen. Da holder de gode idéene seg langt unna, for å si det sånn… (Gode idéer er kresne og de liker god hygiene.)
   
   
6. Vask tastatur – mobil – lysbrytere – hver dag!
   Vask hendene hele tiden!
   Hilsen Tante Sofie 👏
   
   
7. Ha kontakt med andre gjennom dagen. Det finnes mange gode digitale kommunikasjonsplattformer, som Slack, Zoom, Skype og Facetime. Hvis dere er flere som jobber hjemmefra (inkludert skolebarn) – anse dem som kolleger. Lag kjøreregler. Bli enige om hvordan dere vil ha det i deres arbeidsfellesskap.
   👬
   
   
8. Vær snill med deg! Klapp deg selv på skuldra titt og ofte. Gi deg selv all den rosen og motivasjonen du trenger. Det er ikke noe rart om det kjennes ensomt og rart og usikkert akkurat nå. Ros deg selv for at du gjør så godt du kan. Husk at du er feiltastisk!
   👏
   
   
9. Praktisér takknemlighet. Hvis du kjenner bekymringstankene komme som lavtrykk inn i hjernen – skru om til takknemlighet. For meg – akkurat nå: Takk for kaffen – takk for knekkebrød med banan – takk for NRK Jazz – takk for at jeg bor i et land med høy tillit. Takk for alle som hjelper andre. Takk for at jeg kan bidra med noe. Takk for at du leser dette!
   💕
   
   
10. Tillat deg å nyte. Det er et privilegium å kunne jobbe selvstendig og fritt fra hjemmekontor.
    
    

Fortell meg gjerne om du har andre tips, så hjelper vi hverandre.

God arbeidslyst – og ta godt vare på deg selv og de rundt deg.

Varme tanker fra
Kathrine
– gründer, forfatter og emosjonell styrketrener

PS.
Kjenner du noen som er interessert i emosjonell styrke og helse?
Klikk HER og send dem påmeldingslenken

Er du interessert i flere gode tips?
Emosjonell styrketrening – GRATIS kurs her
Vær stolt av vinternettene dine!
Takknemlighet – irriterende sunt

Her sitter vi. Inne i leilighetene våre. I husene våre. Noen våger seg ut i gatene. Hva skjer nå? Kan vi bruke denne krisen til noe?

Jeg sto ved vasken og skrubbet hendene da tanken slo meg: Jeg vasket hendene for naboen. For at han skal slippe virusbefengte dørhåndtak.

Det bor en merkelig trøst i den tanken. Vi kan hjelpe hverandre – vi hører sammen.

Sammen blir vi også tvunget til å tenke nytt nå. Være skapende i en vanskelig tid. De som rammes tungt av krisen, fortjener at vi kjemper på vårt beste, så her er en dult:

Hva kan vi bruke denne krisen til? Hva tar vi for gitt, og hva kommer til syne som vi ikke har sett før?

Her er min foreløpige liste, og jeg blir veldig glad om du vil fortsette på den.

1. Det blir tydelig hvordan vi hører sammen. Vi hilser på hverandre på nye måter. Med føttene. Med hendene mot hjertet. Med øynene. Det kjennes merkelig nok mer respektfullt enn å håndhilse.

2. Vi får ro og fred. Er det mulig å ta det med ro? Det oppstår pauser og tomrom som kan være gunstige for nyorientering og skaperkraft.
«Salige er uvirksomhetens timer, for da arbeider vår sjel», skrev kulturskribenten Egon Friedell.

3. Vi blir mer fleksible. Vi får økt tillit til at vi kan jobbe hjemmefra. Denne berettigede tilliten kan gi store fremtidige besparelser. I tillegg slipper vi timevis i kø rundt byene. Det gir lavere utslipp og høyere livskvalitet.

4. Vi blir dultet ut i naturen. Treningsstudioene stenger. Skoger og parker ligger og venter. Fjellet ligger klart med den rikeste snøvinteren på lenge. Luften kjennes allerede klarere og renere etter en uke med lite reising.

5. No-FOMO. Kjenner du følelsen av å gå glipp av noe? At «alle andre» er ute og treffer folk og har det gøy, mens du sitter hjemme og ser på Netflix? Den følelsen har et navn – FOMO – Fear-of-missing-out. Den er borte. Nå sitter alle hjemme og ser på Netflix.

6. Vi blir gode på digitalt arbeid. Vi får en oppgradering av digital kompetanse, rund baut. Blir knallgode på å kommunisere bra på Zoom, Skype, Slack, Webinarjam og Facetime. Skolene får en solid dult i retning av effektive og gode nettbaserte læringsverktøy.

7. Vi får en global dugnad. Globale kriser løses av samarbeid. Når smarte, kloke og bra folk over hele verden samarbeider om å finne løsninger, da finner vi dem.

8. Bedre økonomiske modeller. Når økonomien er i krise, kan vi muligens finne andre verdistørrelser. Finnes det verdier som ikke er økonomiske? Vi kan se til New Zealand, Skottland og Island. De tre landene gikk nylig over til å styre etter målt livskvalitet, i tillegg til BNP.

9. Sannhetens time. Kanskje bringer krisen med seg nødvendige globale reformer og endringer? Helse kan avgjøre valget i USA.

10. Lavere forurensning. Den klarere himmelen over Kina kan spare mellom 50.000 til 100.000 liv i året, ifølge forskerne ved Cicero. Kan vi være på vei til å nå klimamålene likevel?

Meningen med (arbeids)livet

Vi trenger ikke lenger å spekulere på hva som gir mennesker god livskvalitet. Det har Harvard-universitetet funnet ut for oss, i det som kalles 75-årsstudien – den lengste studien utført ved et universitet noen gang.

Hvert år ble de samme 765 mennene spurt om hvordan de hadde det og hva som påvirket deres livskvalitet. Halvparten av deltagerne tilhørte toppstudentene ved Harvard, mens halvparten tilhørte Bostons fattigste områder.

Da resultatet ble offentliggjort i 2015, var funnene entydige:

1. Gode relasjoner.

2. Å delta i meningsfullt arbeid.

«Selvfølgelig», tenker du muligens. «Det er innlysende at gode relasjoner gjør livet bedre.»

Ja, det er innlysende for intellektet. Det kan være provoserende enkelt å forstå, og her ligger en av utfordringene: Gode relasjoner er ingen kompleks intellektuell øvelse – det er daglig praksis. Enkelt å forstå – ikke fullt så lett å få til. Dersom dette var lett, hadde vi ikke hatt annet enn gode relasjoner hele gjengen, og det har vi jo ikke.

Vi krangler med søsken og naboer. Skylder på foreldre. Troller på nettet, baksnakker kolleger, dømmer andre og kan kjenne oss krenket over små ting. Relasjoner er sårbare saker.

Tørster etter mening

Min opplevelse er at næringslivet er i fundamental endring, fra revisjon til relasjon. Både bedrifter og organisasjoner kobler seg nå til Harvards 75-årsstudie og FNs bærekraftsmål. Ikke fordi det ser pent ut i årsrapporten, men fordi ansatte, eiere og kunder tørster etter mening og tilhørighet. Dessuten er det lønnsomt.

I næringslivet snakkes det ikke lenger ensidig om den store P (profitt). Det snakkes om PPP – People, Planet, Profit. Merk deg at mennesket kommer først. Det starter med menneskets skaperkraft, og innovasjon fordrer dristighet. Mot til å sprenge grenser – bryte tabuer – og gå lenger enn vi har gjort før.

Kanskje kan vi bruke denne krisen til å bevege oss i retning av det både forskningen og Halldis Moren Vesaas har fortalt oss for lengst:
«Det heiter ikkje: eg – no lenger. Heretter heiter det: vi.»

Interessert i mer?
Emosjonell styrketrening – GRATIS kurs her
Vær stolt av vinternettene dine!
Takknemlighet – irriterende sunt