Alle hjerters dag. Dette er også de knuste hjerters dag.
For kjærlighet kan være så mye, og den kan gjøre skikkelig, skikkelig vondt. Jeg vet hva jeg snakker om, hilsen singel og barnløs (53)…
I min verden er det få som har skrevet en vakrere hyllest til de knuste hjerter enn forsker og forfatter Brené Brown.
De modige og hjerteknuste
Det finnes ingen større trussel mot kritikerne, kynikere og fryktsprederne enn de av oss som er villige til å falle fordi vi har lært hvordan vi skal reise oss igjen.
Med flådde knær og forslåtte hjerter velger vi å eie våre historier om kamp, fremfor å skjule oss, streve og late som.
Når vi fornekter historiene våre, definerer de oss. Når vi rømmer fra ubehag, er vi aldri frie. Så vi vender oss mot sannheten og ser den i hvitøyet.
Vi vil ikke være karakterer i historiene våre. Ikke skurker, ikke ofre, ikke engang helter. Vi er forfatterne av livene våre, og vi skriver våre egne modige avslutninger.
Vi utvinner kjærlighet fra hjertesorg, Medfølelse fra skam. Nåde fra skuffelse. Mot fra feiltrinn.
Vår makt ligger i å vise hvem vi er. Historiene er vår vei hjem. Sannheten er sangen vår.
Vi er de modige og sønderknuste og vi reiser oss med ny styrke.
«Han har vært ute en vinternatt før,» sier vi gjerne om en person med erfaring fra livet. Er ikke det en hedersbetegnelse? Noe å være stolt av?
Vinternetter. Du vet kanskje hva jeg mener. De lange, kalde og ensomme nettene etter at kjæresten har forlatt deg. Eller du har mistet jobben. Mistet noen du er glad i. Strøket til eksamen. Gruer deg til å møte mennesker – gå på skolen – gå på jobben. Vil bare sove, fordi når du våkner er frykten der igjen. Sorgen. Savnet. Fortvilelsen. Du tror det aldri vil ta slutt. At du er den eneste som har det sånn. At du er helt alene.
Sånn ser mange vinternetter ut i et menneskeliv, og de færreste av oss slipper helt unna. Vi kan ønske oss sommerdag på sommerdag, men vinternettene har det med å komme – gjerne brått og uventet
Å dele vinternetter Og vi snakker sjelden om dem. Stapper dem heller ned i esker, og stuer dem inn i kjelleren, langt under eskene med julepynt. Julepynten hentes frem en gang i året, mens vinternettene blir liggende der nede i mørket.
Skammer vi oss over dem? Lar vi dem bli harde monumenter over feilsteg, i stedet for å betrakte dem som de seirene de faktisk er? Vi kom oss gjennom. Vi er en vinternatt rikere. En erfaring rikere.
Kan det å dele vinternetter gjøre oss bedre rustet til å komme oss gjennom den neste? Kan vi hjelpe hverandre å være stolte av hva vi har vært gjennom? Ikke feie det under teppet, eller luske rundt med arrene våre, men sette dem på peishylla som monumenter over et helhjertet liv?
Blir ikke nattseilasen litt lettere dersom vi vet at vi reiser sammen? At opplevelsene våre har mange likhetstrekk? At vi er hverandres hjelpere og utfordrere underveis? Medforfattere i hverandres liv.
Den rå sorgen Behovet vårt for å ta del i andres vinternetter viser seg tydelig når komiker Else Kåss Furuseth deler rått om livet uten barn, sorg og nedturer i bøker, kritikerroste teaterforestillinger og TV-serier.
Også smerten er din tjener. Lammet, sønderknust, elendig ser du at den gjenforener deg med det som er nødvendig.
Det som er nødvendig Hva betyr det? Hvordan gjenforenes vi med det som er nødvendig? For meg betyr det å gjenkjenne smerten som en uunngåelig og nødvendig del av livet. At vi har den sammen. Den forener oss.
”Velkommen smerte! Forlat meg ikke før du har lært meg det jeg skal lære”, skriver den amerikanske forfatteren Glennon Doyle i sin åpenhjertige erindringsbok Love Warrior – en kjærlighetskrigers bekjennelser.
Så kan sorgen lære oss? Akkurat nå? Jeg tror det er ømhet. Medfølelse. Takknemlighet. Kunsten å lene seg mykt mot savnet, i stedet for å la det gjøre oss harde, bitre eller spottende. Eller det kan være mot. Bli en som spør hvordan det går, og som spør igjen og igjen – uten frykt for svaret.
«Du kan være en som selv tør å være åpen om hvordan du har det. Men aller viktigst: Være den som bærer håpet for en som selv ikke har et. Du kan være der,» skrev fagansvarlig Kristin Oudmeyer hos UNICEF om kvelden 1. juledag, da vi fikk den vonde nyheten om at Ari Behn hadde valgt å avslutte sitt liv.
Ømhet – følelsenes dronning Ifølge forsker Ole Andre Solbakken ved Universitatet i Oslo er ømhet den av følelsene våre som i størst grad er bestemmende for god emosjonell helse. Evnen til å romme ømhet og våge å uttrykke den. I ømheten bor tårene. Salte, vonde og lindrende. Kanskje er tilgangen til tårer helt avgjørende for å smelte isen i vinternettene? Hva om tårer ikke er det beviset på «sammenbrudd» som vi ofte leser om i mediene? Hva om tårer tvert imot er et vårtegn? Vinterisen som smelter?
Mine tårers store forbilde er Kong Harald. Han går foran og brøyter vei for oss inn i en varmere tidsalder. De ekte tårene hans. I talen etter Utøya. Da han avduket statuen av moren sin, kronprinsesse Märtha, som døde da han var alt for ung. Den legendariske talen hans på hagefesten i Slottsparken, som gikk globalt og rørte mennesker langt utover Norges grenser.
Jeg opplever kongens varme, salte tårer som en kollektiv nedsmeltning – en slags global menneskelig oppvarming – en Global Human Warming.
Vi reiser sammen Det er fortsatt vinternetter i sikte, og jeg kan ikke si at jeg gleder meg. Men kanskje er vi litt bedre kledt enn før? Hva om Else Kåss Furuseth, Christine Koht, Kong Harald og mange andre modige mennesker har utstyrt oss med lue, votter og termodress?
Vi skal heller ikke glemme at mange av oss har vært ute i kulden før. Vi vet en god del om hvordan vi kan hjelpe hverandre gjennom de mørkeste timene. Jeg håper og tror det.
Hvorfor lærer vi så lite om følelser på skolen? Hva kommer det av at jeg kan være så guffen med meg selv? Særlig i motbakke, der jeg virkelig kan trenge min egen støtte. Særlig da! Er jeg den eneste som har det sånn?
Disse spørsmålene romsterte hos meg i mange år, helt til jeg så Lady GaGa og Yale Center for Emotional Intelligence arrangerte en konferanse for studenter, som de kalte The Emotion Revolution.
De snakket til studentene om å ta ansvar for egne følelser og gjøre dem til styrke. Hvordan håndtere vanskelige følelser som irritasjon, sinne, ensomhet og skam? Hvordan styrke opplevelsen av gode følelser, som pågangsmot, glede, mening og tilhørighet?
Vi vet hvordan vi gjør dette nå. Forskningen har vist oss det. Hva om dette er det neste, logiske skrittet for menneskeheten? Hva om emosjonell styrke er veien til trygge, modige og skapende mennesker? Gode skolemiljøer, arbeidsmiljøer og relasjoner? Løsningene finnes – det er bare å bruke dem.
«Det er DETTE jeg kan gjøre!» tenkte jeg. «Jeg vil starte denne revolusjonen i Norge.»
Gjengen som sparket i gang Den emosjonelle revolusjon under Arendalsuka 2016. F.v Julien Bourelle, Svein-Harald Røine, Espen Olager Simonsen, Bianca Simonsen, Per Espen Stoknes, Maren Mørreaunet Selvaag, Loveleen Rihel Brenna, Marthe Sveberg, Kathrine Aspaas, Berta Lende-Røed, Jannicke Haugan, Tonje Flack, Bodil J. Haug, Pellegrino Riccardi.
Revolusjons kick-off i Arendal Nå er det 3 år siden denne samfunnsengasjerte gjengen sparket i gang Den emosjonelle revolusjon under Arendalsuka.
Augustkvelden var lun, og det var varmt i teltet, proppfullt av mennesker. Var det ikke helseminister Bent Høie vi så der borte ved teltduken? Jaggu var det helseministeren!
Hvorfor en emosjonell revolusjon? Jeg tenker på dette hele tiden, og jeg vil gjerne høre fra deg: Hva mener du? Trenger vi en emosjonell revolusjon? I så fall – hvorfor?
For min egen del trenger jeg den for å leve det rikeste og beste livet jeg kan: – Våge å ta fatt på nye prosjekter. – Snakke til meg selv som til en jeg bryr meg om. – Bry meg om andre. Våge å be om hjelp. Hjelpe andre. – Dyrke gode relasjoner til menneskene jeg møter og arbeider med. Venner, familie, naboer og nabohundene.
Dette er ingen selvfølge for meg, fordi jeg lenge pansret meg med kunnskap, titler, ironi og sylskarpt konkurranseinstinkt. Jeg lot mange av de beste delene av meg være skjult, av frykt for å være «uprofesjonell» og sårbar.
Jeg er dypt takknemlig for alt jeg nå vet om samarbeid, pågangsmot og livsglede – at det kan læres. Jeg kaller det emosjonell styrketrening, og jeg trenger det hver dag.
Hva med arbeidslivet? Hvordan skape gode skolemiljøer? Hva kjennetegner et godt arbeidsmiljø? Hvordan oppnå gode relasjoner til oss selv og til andre?
Etter 52 år som arbeidstaker, selvstendig næringsdrivende og ganske vanlig menneske, har jeg en sterk fornemmelse av at emosjonell innsikt og styrke ligger i kjernen av disse spørsmålene.
Når datamaskiner og kunstig intelligens avlaster oss mennesker i massiv skala, er det logisk å utvikle den delen der vi mennesker har våre fortrinn:
Omsorgsevne, selvinnsikt og emosjonell mestring er fremtidens superkrefter.
Trygghet. Evne til å lytte. Mot til å gå ut av flokken. Dette er menneskets nye «software» i tiden vi går inn i. (Les mer i kronikken hos NRK Ytring)
Hør for eksempel hva vitenskapsmann og miljøforkjemper Guy Speth sier om klima og miljøutfordringene vi står overfor:
«Jeg pleide å tenke at de største miljøproblemene var tap av biodiversitet, kollaps i økosystemer og klimaødeleggelser. Jeg pleide å tro at vi, med 30 års god vitenskap, kunne løse disse problemene. Men jeg tok feil. De største miljøproblemene er selvopptatthet, grådighet og apati… …for å håndtere DISSE problemene trenger vi en spirituell og kulturell transformasjon. Og vi vitenskapsfolk vet ikke hvordan vi gjør det.»
Heldigvis finnes det vitenskapsfolk som vet hvordan vi gjør det. De forsker på følelser, adferd og relasjoner. De sitter på mange av løsningene, og de handler i stor grad om å være nysgjerrig på følelser – ikke dømme dem. Ta ansvar for egne følelser og oppmerksom på andres.
Vil du være med? Nå har det gått 3 år siden den fantastiske kvelden under Arendalsuka, og det har skjedd så mye!
Det emosjonelle treningsstudioet er åpnet (2018). Nå er vi er over 5000 deltagere som er i gang med treningen. Du kan melde deg på gratis kurs
Interessen for emosjonell styrke i næringsliv og samfunnsliv er økende. Jeg merker det gjennom kunder som Econa – Tekna – Kreditorforeningen – RegnskapNorge – Oslo Politidistrikt og mange, mange flere.
Over 100 bedrifter og organisasjoner har ønsket å høre foredrag om Emosjonell styrketrening og Den emosjonelle revolusjon. Du kan se film her (ca 3 min)
Verdens største konferanse om følelser – Emotion revolution – ble arrangert i Bergen (2018). Der møttes rundt 600 terapeuter og helsearbeidere i tre dager. Det var fantastisk å høre foredragene, workshopene og møte andre følelsesengasjerte mennesker. Det er ildsjelene i det norske selskapet IPR, med Anne-Hilde Vassbø Hagen i spissen, som arrangerer. Våren 2021 blir det ny konferanse.
Og ikke minst – Livsmestring er på vei inn i skolen, fra høsten 2020. Mange skoler er allerede i gang, og jeg klør i følelsene etter å bidra med emosjonell styrketrening for barn og ungdom også.
Enkelt å lære mer! Hvis du liker det du leser om den emosjonelle revolusjon, er det veldig enkelt for deg å lære mer.
Det nærmer seg LIVE emosjonell styrketrening den 28. mai på SALT i Bjørvika.
Vi blir en god gjeng som treffes i Nordens største vedfyrte badstue, og Oslos kanskje vakreste eventsted.
Det er fortsatt noen billetter igjen!
Foreløpig program 17.30 Dørene åpner – servering av kaffe og te.
18.00 Foredrag og emosjonell styrketrening med Kathrine. 19.00 Overraskelses-gjest! 19.30 Vi er trent og fornøyde
20.00 Badstue og sjøbad for de som ønsker det. Vi har stedet for oss selv hele kvelden. 21.30. Avslutning – vi er varme og glade og klare for sommeren.
Det blir salg av bøker og Feiltastisk-smykker både før og etter treningen. Mat, øl og vin kan kjøpes på stedet.
Emosjonell hygiene «Hvordan har det seg at vi bruker mer tid på å ta vare på tennene enn vi bruker på sinnet?»
Jeg synes dette er et veldig godt spørsmål, fra den amerikanske psykologen Guy Winch.
Ukens anbefaling er hans TED-foredrag How to practice emotional first-aid. Det er sett av over 2,2 millioner mennesker, og jeg lærte mye av å se det denne uken.
«For hundre år siden begynte folk å praktisere personlig hygiene, og forventet levealder steg med 50 prosent på bare noen tiår. Jeg tror at vår livskvalitet ville steget like mye dersom vi startet å praktisere emosjonell hygiene,» sier Guy Winch.
«Kan du forestille deg hvordan verden ville sett ut dersom alle hadde god psykologisk helse», spør han videre
Vi som trener emosjonelt beveger oss aktivt i retning av god emosjonell og psykologisk helse. Tusen TAKK for at du er med på dette!
Være med å trene i mai? Det er for tiden full fart i det emosjonelle treningsstudioet. Stadig flere bedrifter ønsker å lære emosjonell styrketrening, og fastleger har begynt å anbefale treningen. Det er så moro!
Når folk spør meg hva denne konkurransen er, pleier jeg å svare at det er mitt «OL i Helsinki». Jeg tenker at vi alle har «vårt OL» i livet akkurat nå, og det hadde vært kjempegøy om du ville være med å trene sammen med meg i mai!
Velger du å følge meg der, vil du få beskjed når treningen skjer. Treningen blir liggende i opptak, så du kan gå inn og se dem når det måtte passe deg. Jeg lover at det vil bli enkelt og gøy å følge med.
Finale i Helsinki 23. mai Tenk hva vi kan få til av god emosjonell helse i mai – og ha det moro underveis. Og tenk om vi kan eksportere den emosjonelle styrketreningen ut i verden!
Hvis vi vinner finalen den 23. mai betyr det at jeg vil stå på samme scene som Brené Brown, George Clooney og Steve Wozniak i oktober, under den store konferansen Nordic Business Forum.
Jeg sier «vi» fordi jeg aldri ville ha klart dette uten støtten fra dere som trener emosjonelt.
Jeg ønsker deg en god og emosjonelt styrkende uke. Husk å være snill og tålmodig med deg selv underveis.
