Livestream Livet Samfunnsliv Siste nytt

En homofil feminist

Jakob Semb-Aasmundsen har lært meg mye om mine egne fordommer det siste året. FOTO: Privat
Jakob Semb-Aasmundsen har lært meg mye om mine egne fordommer det siste året.
FOTO: Privat


Det siste året har jeg fått være mentor til en ung mann.
Han heter Jakob Semb-Aasmundsen, og han holdt hovedtalen i Tønsberg på 17.mai.
Det skapte bruduljer.

Talen hans åpnet slik:
Hei!
Jeg heter Jakob.
Jeg er feminist.
Jeg er ateist.
Og jeg er homofil.

Allerede her begynte noen å rope ting som:
«Nei, ikke på 17. mai, det er barn her!» og «Få ham av scenen!»

Noen besteforeldre tok med seg barnebarna og forlot parken.
Mange andre reiste hendene, klappet og ropte BRAVO.
Fellesnevneren var: Alle hørte etter.

Viktig uenighet
Det er lov til å mislike innholdet i denne talen.
Det er lov til å ta med seg ungene og gå fra en 17-mai tale man ikke liker.
Men er det klokt? 


Utfordringen vår som mennesker er jo ikke å være enige.
Utfordringen er å være uenige – uten å miste hverandres verdighet og menneskelighet av syne.
Å beholde trygghet og vennlighet i kontroverser.
DET er vanskelig.
DET er det lurt å trene på.


Bølger over landet
Noen har kalt det Jakob tar opp i talen for “trygge, korrekte standpunkter”
At feminisme, ateisme og homofili er uproblematiske standpunkter i Norge i dag.
Det er meget mulig, men standpunkter er en intellektuell og trygg øvelse.

Noe helt annet er det å leve som homofil i diverse miljøer i dag – uttale seg som feminist i offentliggeten – leve som uttalt ateist i visse miljøer.

Dersom dette hadde vært så ukontroversielt som mange hevder, hvorfor skaper det da slike bølger lokalt i Tønsberg? Bølger som nå brer seg over landet.

Jeg tror ikke det.

Jeg opplever at Jakob har løftet frem tre områder der tabuene og fordommene fortsatt er betente og livskraftige.

Jobben vår er å ransake våre egne fordommer så ærlig vi bare klarer, og utstå uenighet.
Landet vårt er ikke skapt av enighet – det er skapt av uenighet.

Wergeland og Bjørnson
Vi glemmer også at folk som Henrik Wergeland og Bjørnstjerne Bjørnson var i 20-årene da de i sin tid forandret landet.
De holdt ikke snille, ufarlige taler.
De var radikale så det dundret!

Takk og lov for at nye generasjoner også byr brennende sjeler.
Én av dem heter Jakob Semb-Aasmundsen.

Da han var 16 år startet han organisasjonen World Against Prejudice – Verden mot Fordommer.
I sommer skal han jobbe som reporter i Tønsbergs Blad.
Han lover oss høy boafaktor i spaltene og et fortsatt engasjement mot fordommer.

Jeg gleder meg til å følge Jakob videre på veien.

Les flere artikler:
En ekte lærerhelt
Hva er raushet?
Vår indre Billy Elliot

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *