Heia norsk skole! Menneskekunnskap i sentrum

Fra i høst vil ungene våre bli topptrent i menneskekunnskap på skolen.

– Hvordan kan de skape de gode relasjoner til andre?
– Hva kan de gjøre for å bidra til demokratiet i praksis?
– Hva er følelser, og hvordan gjøre dem til en styrke?

«For å få fremtidens jobber kan karakterer bli mindre viktig. Om du er samvittighetsfull, menneskenær og har evne til fordypning, vil bli vel så viktig i mange jobber,» sier Camilla Tepfers – som har gjennomført en stor jobbundersøkelse for LO og Spekter.

Så derfor – Heia norsk skole; Lærere, elever og alle som jobber med Fagfornyelsen.

(Hvis du er interessert i mer om norsk skole og fremtidens viktigste jobbferdigheter, kan du lese hele saken under bildet.)

«Jeg har en kjempestor reptilhjerne,» sa en mann jeg møtte i sommer.

Han er utdannet i forsvaret, og sikter til en tendens han har oppdaget hos seg selv: Han leter ofte etter feil og farer, noe som kan føre til uønsket negativitet og bekymring. 

Det er ikke vanskelig å kjenne seg igjen i det han snakker om, og det er ikke noe rart – for vi mennesker er født litt redd og skeptisk hjerne. 

Den eldste delen av hjernen vår – amygdala, populært kalt reptilhjernen – holder oss mer engstelige og redde enn vi strengt tatt har godt av.

Hva skjer med jobbene våre? Med smittespredning og korona? Helsen? USA? Økonomien? Kulturen? Klima? Hvem skal skape nye arbeidsplasser, og hvordan gjør vi det? Hvordan holde pågangsmotet oppe?

På lag med hjernen
Et godt sted å begynne er å gi ungene våre den kunnskapen og de ferdighetene de trenger for å leve trygge, skapende og kjærlige liv i en kompleks verden i rask endring. 

Fremtidens jobbferdigheter
Virkelig spennende blir årets skolestart når den settes i sammenheng med de viktigste jobbferdighetene fremover, og det vet vi faktisk ganske mye om.

Da 300 arbeidsgivere og tillitsvalgte fikk hver sin mentometerknapp, og trykket på hvilke ferdigheter de mener blir viktigst for fremtidens arbeidsliv, var det utrolig nok evnen til å være menneskenær som steg frem.

Når maskiner gjør jobbene våre, er vårt fortrinn skaperkraft og kreativitet, i tillegg til å gode relasjoner med andre mennesker. 

Fra karakterer til karaktér
«For å få fremtidens jobber kan karakterer bli mindre viktig», sier Camilla Tepfers, som gjennomførte undersøkelsen for LO og Spekter.

Det er nettopp den retningen norsk skole tar et bestemt skritt mot nå i høst, gjennom Fagfornyelsen. (Les om Fagfornyelsen HER!)

Fra i høst vil ungene våre blant annet lære den grunnleggende ferdigheten som de færreste av oss lærte på skolen; Å berolige sitt egen fryktsenter i hjernen.

Opprinnelig skal det urgamle fryktsenteret holde oss i live, men kommer dessverre ofte i veien for det som gir livet mening: glede, undring, skapekraft, vågemot og den livsviktige følelsen av tilhørighet – for ikke å snakke om selve læringen. 

Skole på rett vei
Det er grunn til å feire at samtlige av skolens fag fra i høst skal bygges på en grunnmur av:

Folkehelse og livsmestring – god psykisk og fysisk helse, slik at elevene kan ta ansvarlige livsvalg og oppleve mest mulig glede, mestring og tilhørighet i livene sine.

Bærekraftig utvikling, som handler om å verne om livet på jorda og å ta vare på behovene til mennesker som lever i dag, uten å ødelegge framtidige generasjoners muligheter til å dekke sine behov.

Demokrati og medborgerskap – erfaringsbasert læring om demokratiets forutsetninger, verdier og spilleregler, slik at elevene får lyst til å delta i demokratiske prosesser.

Skolens målsetning har lenge vært å skape «gagns menneske i heim og samfunn». Fagfornyelsen tar et viktig skritt videre, og beskriver konkret og tydelig hvordan dette kan gjøres.

Menneskekunnskap er gull i arbeidslivet

«Om du er samvittighetsfull, menneskenær og har evne til fordypning, vil bli vel så viktig i mange jobber», sier hun til VG.

«Så det er jobbhåp for alle», spør VGs journalist.
«Ja, for alle som vil», svarer Tepfers.
«Hva er nedsiden?»
«Det er at disse kompetansene ikke er noe du har som fag på skolen», sier Tepfers.

Dette var i fjor – før Fagfornyelsen og nettopp disse ferdighetene ruller ut i norsk skole. Kanskje begrepet «gangs menneske» kan byttes ut med «mot til å være menneskenær»?

Enkelt, men ikke lett
Hva vil det si å være menneskenær? Er det evnen til å lytte? Mot til å si ifra? Møte meningsmotstand med undring i stedet for frykt og sinne? Evne til å sette grenser – si nei – følge egne verdier og ikke andres forventninger?

Hva tror du det betyr å være menneskenær?
Vi trenger en begrepsdugnad her.


Og vi trenger trening, for det er ikke lett å være menneskenær, selv om det kan høres både banalt og enkelt ut, og da er vi tilbake ved reptilhjernen og fryktsenteret i hjernen.

Vi mennesker er ikke lenger redde for å bli spist av ville dyr. Det er helt andre ting som truer oss, og det dreier seg ikke sjelden andre mennesker. 

Frykten for å være rar og annerledes. Komme med dumme idéer. Gjøre feil og utsette oss for å kjeft. Et hånlig blikk fra en lederfigur (blir jeg sosialt utestengt nå?) 

«Helvete er andre mennesker,» skrev filosofen Jean Paul Sartre. Det kan hende at hjerneforskningen legger til rette for en revisjon av den godeste Sartre.

«Helvete er meg selv og reptilhjernen min.»

Menneskekunnskap til folket!
Norsk skole er på modig og riktig vei gjennom Fagfornyelsen. Alt det vi er redde for – annerledeshet – å gjøre feil – alt dette vil vi lære mye om i årene fremover. 

Vi kommer neppe til å kunne måle resultater i år – eller neste år – men kanskje om ti år? Eller tjue. Da våger vi kanskje menneskenærhet, hele gjengen?

Heia norsk skole, lærerne og ungene våre!

Flere artikler om menneskekunnskap
De 10 selvvettreglene
Hjernen trenger gode ord
Emosjonell styrketrening – GRATIS kurs!