Årstider Livet På turnè Samfunnsliv

2. påskedag blues

En fri og glad hund på påskeferie i den lille byen Lønstrup ved Vesterhavet i Danmark.
En fri og glad hund på påskeferie i den lille byen Lønstrup ved Vesterhavet i Danmark.

Det er noe med slutten av ferier. Da jeg var liten skulle det ikke mer til enn en uskyldig søndag ettermiddag. Jeg hang med nebbet og syntes det var tungt å slippe taket i helgen.
Jeg kjenner på det her jeg sitter i den lille byen Lønstrup i Danmark, der jeg har tilbragt påsken, og snart skal forlate. Kjenner på det jeg ikke kan finne noe bedre uttrykk for enn 2. Påskedags blues.

Disse overgangene blir litt lettere når vi opplever dem sammen. Og det gjør vi jo, der vi sitter i bilkø langs Mjøsa eller hører vaskemaskinen dure (for øvrig kåret til tidenes viktigste oppfinnelse…)

Vi tar alle farvel med ferien, og gjør oss klare til hva det måtte være som venter oss i morgen. Det er jo et slags fellesskap, det.

Feiltastisk i New York
Jeg merker de velkjente blåtonene selv om jeg er spent på det som skal skje når jobben starter igjen i morgen tidlig. Da er det forberedelser til det aller første foredraget i New York – allerede førstkommende lørdag. Vil du slenge deg på, så finner du programmet her.

The Age of Generosity lanseres da for et engelsktalende publikum. I første omgang i form av en booklet med de første 40 sidene, men resten av boken vil bli oversatt så snart som mulig.

For en svir det er å få drive budskapet om åpenhet, sårbarhet og kunsten å være feiltastisk inn i USA! Jeg håper dere vil følge med på bloggen og på Facebook. Vi er jo sammen om dette her også.

Ekstra stas blir det å holde forelesning på The New School University i New York – universitetet der jeg studerte sammen med folk fra hele verden i 2005 og 2006.

Overgangens sorg
Men fortsatt er det 2. Påskedag, og fortsatt kjenner jeg denne blå nummenheten – en rar blanding av sorg og forventning. Sorg for ferien som er over, og forventning til det krevende, ukjente som ligger og venter.

Jeg har en venninne som kaller dette for overgangens sorg. Jeg synes det er vakkert, og jeg kjenner meg mindre alene fordi vi er flere som har det sånn. Det har tatt meg lang, lang tid å slippe tak i perfeksjonisten som fortalte meg at jeg måtte ”ta meg sammen” og ”være glad for at jeg i det hele tatt har en jobb”. Dere kan lese mer om den perfeksjonisten i april-utgaven av magasinet Psykisk Helse.

Uansett hva dere som møter dere i morgen tidlig. Takk for at dere er der ute og kjemper store og små kamper. Og takk for at deler kunnskap, historier og blåtoner.

Har du et lite tips for håndtering av 2. Påskedags blues?
Legg det igjen i kommentarfeltet og vi er mange som blir glade!

Leave a Reply

Your email address will not be published.