Yoga fra India til Wall Street

av kathrine

TIME Magazine fra 3. februar i år.

TIME Magazine fra 3. februar i år.

Jeg ser henne på flyplassen i byen Bangalore i India. Hun er spenstig, høyreist og elegant. I myke bomullsklær. Det lyser yoga og meditasjon lang vei.

Vi er begge i India for å lære mer om yoga, og jeg tenker hvilken lykke det er. At knisingen og motstanden mot denne fantastiske fysiske og mentale praksisen er i ferd med å stilne.

At det snart er like tøft å dra til India for å gjøre yoga, som det er å dra til Hawaii for å surfe. For det er en bevegelse på gang. Meditasjonen har inntatt Wall Street. Og det norske fotballandslaget!
(mer…)

De som beveger verden

av kathrine

'The G-8 and Africa: Rhetoric or Action?': William J. Clinton; William H. Gates III; Thabo Mbeki; Tony Blair; Bono; Olusegun Obasanjo

Hva har filmtjenesten Netflix, Norges Blindeforbund og Verdens Økonomiske Forum til felles? De er alle med på å bevege verden i en morsommere og fredeligere retning.

(mer…)

Godt feiltastisk nytt år!

av kathrine

Godt, feiltastisk nytt år!
Snøen glitrer rundt hytteveggen her på Røros, og jeg har nettopp brølt:
”NÅ MÅ DERE SE TIL Å BESTEMME DERE!!!”

Tante Margrethe og venninne Wivi sitter storøyd i sofaen og bare ser på meg. Helt til Wivi samler seg og sier at nå får jeg se til å skjerpe meg. Det går ikke an å snakke sånn til folk. Og det er jeg jo enig i. Eller, det går jo an, men det blir skikkelig dårlig stemning. Og dette var før middagen.
(mer…)

En ganske alminnelig juleskam

av kathrine

”Middag alene.
Før ville jeg skammet meg
Nå sender jeg ut bilde på Facebook.
Vi mennesker er vandrende beta-versjoner, og sosiale medier hjelper oss til å vise det.”

Det er en måned siden jeg sendte denne meldingen, med et bilde av en tallerken, et glass vin og peisen i bakgrunnen. Jeg ble inspirert av NRKs Ekko-redaksjon, som snakket om sosiale medier. Om hva de gjør med kommunikasjonen og samværet mellom oss mennesker.

Aldri har jeg opplevd maken til respons! Meldingene haglet inn.

Mange av de som skrev satt også og spiste middag alene. Noen var glade på mine vegne – for at jeg ikke lenger skammet meg, mens andre syntes det var noe tull at jeg skammet meg i det hele tatt:

”Hvis jeg skulle skammet meg hver gang jeg spiser middag alene, ville det stått dårlig til”, skrev Tor.

”Å spise alene har vel ingenting med skam å gjøre,” skrev Trude.

Bordet er dekken til én person. Nå dekker jeg det i glede og takknmelighet. For at jeg har tatt eierskap til historien min.

Bordet er dekken til én person. Nå dekker jeg det i glede og takknmelighet. Jeg er på vei til å ta eierskap til historien.

(mer…)

Det snør på pianoet

av kathrine

Første søndag i advent feirer jeg at jeg ikke lenger er politisk korrekt julelei.
Ja, nemlig!
Jeg håper at noen av dere kjenner dere igjen, sånn at jeg ikke er helt alene her.
Jeg tenker på de rislende følelsene av forventning jeg har tatt livet av i håpløse forsøk på å være kul.
Hvordan mandariner, stearinlys og røkelse er blitt fortrengt av det tilbakelente voksenlivets
blaserte og satiriske liksom-råskap.

(mer…)