Årstider Jul Livet På turnè Rosa pønk

Feiltastisk Julekalender

Pianoet "Villdyret" gleder seg til å lage sine aller første, adventkalender.
Pianoet “Villdyret” gleder seg til å lage sine aller første, adventkalender.

Jeg har alltid drømt om å lage min egen julekalender.
Nå bare gjør jeg det.
Hjemme i stua mi, og du er invitert.

Velkommen til Den Feiltastiske Julekalenderen!

I 24 dager skal vi leke, feile og lære.
Jeg håper å lage en førjulstid med lave skuldre og varmt hjerte.
Sammen med deg.

Det blir musikk og feilbarlige tanker.
Vi kommer til å reise til Røros underveis.
Der blir det snø og blåtime.

Og jeg vil gjerne ha innspill fra deg!
Hva ønsker du at jeg skal ta opp i den feiltastiske adventskalenderen?

Mens du venter kan du lese mine tanker om desember og julen.
Det er ikke alltid lett, dette her.
Men du verden så fint likevel.

Kalenderen er åpnet
Av og til – i desember – tenker jeg på all den gleden jeg har kastet bort ved å være politisk korrekt julelei.

På de rislende følelsene av forventning jeg har tatt livet av i idiotiske forsøk på å være kul. Hvordan stearinlys, røkelse og mandariner er blitt fortrengt av voksenlivets blaserte og satiriske råskap.
Aldri mer!

Jeg er stor jente nå – kan boltre meg i kos akkurat når jeg vil.
Husker dere hvor vanskelig det var å sovne?
Kraften i 24 uåpnede luker, eller små pakker, kan rett og slett ikke overvurderes.

Fortsatt ligger det våkne unger i sengene sine i desemberkveldene.
Som små, levende kraftverk ligger de der – og gleder seg.
Fornybar energi av aller ypperste merke.

Lys og mørke
Julen er følelsenes forstørrelsesglass, og gleden får som vanlig ubegrenset spillerom.
Verre er det med sorgen, som eksploderer når den ikke får plass.
Eller savnet, som legger seg grå der det ikke får komme til uttrykk.

For vi må jo bare innse at vi lever farlige liv. Mister mennesker vi er glad i. Ekteskap ryker, og vi mister jobben. Barn blir syke. Vi blir syke selv. Får såre sinn og ømme hjerter.
Ikke rart vi kan ha lyst til å skulke julen.

Likevel er det håpløst å boikotte livet, og ingen slipper egentlig unna, for julen er overalt.
Den preger samtalene våre (hva spiser dere på julaften?), fyller radioen (med julelyd), og synsfeltet (med lys, lys og lys).
Dagene før jul er som barneselskapet etter utdelingen av den store godteposen. Den som sender festen ut i et kollektivt sukkersjokk – før den begynner å grine. Av forvirring og høyt blodsukker.

Det snør på pianoet
Heldigvis et der mulig å lande – og tine. Det kan gjøres slik: Løp og kjøp pianist Bugge Wesseltofts juleplate «It’s snowing on my piano» – tidenes aller vakreste – setter deg i varmt stearinlys, og gråt så fryseboksen smelter.

Etterpå skaffer vi oss ny fryseboks, og fyller den med juleribbe, medisterkaker og iskrem.
Vi kjøper stygge, rare nisselys og viser finger’n til trendnissene.
Vi leier en amerikansk julefilm, og kaster filmpolitiet på dynga.

Slik tar vi julen tilbake.
Myk, rød, varm – og veldig fin.

Jeg gleder meg til å åpne første luke i morgen tidlig.
Vi sees!

Leave a Reply

Your email address will not be published.