Fra kvinnekamp til menneskekamp

 

Vi er brødre og søstre. Dette er vår felles kamp! Foto: Lånt fra den danske siden Søskendekursus.

Dette er vår felles kamp!
Foto: Lånt fra den danske siden Søskendekursus.

Det heter ikke kvinnekamp nå lenger.
Heretter heter det menneskekamp.

I snart 150 år har modige kvinner kjempet oss fri fra det meste av bevisst nedvurdering og undertrykking.
Nå er tiden inne til å ta skrittet videre, og veien går via sønner, brødre og fredre.
Kort sagt – mennene i våre liv.

Menneskekamp
For denne kampen er uendelig mye større enn frigjøring for kvinner.
Det er en kamp for bedre helsearbeid.
Les journalist Hilde Harbo i Aftenposten  – om Elise Ottesen «Ottar» Jensen i dag.
Det er økonomi og finans.
Les Innovasjon Norge-sjef Anita Krohn Traaseth – En Hunnleders Bekjennelser.
Det er politikk.
Les Grete Bergets innlegg om Gro Harlem Brundtland som visjonær leder.
Det er fredsarbeid.
Les om kvinnen bak Nobels Fredspris – Bertha von Suttner.

Det er dette vi må få våre brødre, sønner og menn til å fatte.
At dette også er deres kamp!

Menn undervurderer kvinner
Derfor er det fantastisk å lese unge menn som reflekterer over sine egen rolle i denne utviklingen.
Slike som journalist Emil Flatø.

«Vi har nådd et punkt hvor mannsrollen ligner på det fengselet kvinner i sin tid måtte kjempe seg ut av.» skriver han i en kronikk i Morgenbladet denne uken.

Dette fengselet av forventninger og fordommer ligger trolig og ulmer bak menn og gutters systematiske undervurdering av jenter og kvinner. Dette er ikke lenger et smerterop fra offerrollen. Dette er forskning. Det er harde fakta.

Jeg anbefaler forskningen til Terje Gaustad, høyskolelektor ved Markedshøyskolen og Kjetil Raknes, høyskolelektor ved Markedshøyskolen, som beskriver disse strukturene i kronikken Menn som ikke liker karrierekvinner.

Det er ingen fordel for gutter og menn at de undervurderer jenter og kvinner.
Særlig ikke i en tid der gutter forsvinner ut fra skoler og universiteter, mens jenter fosser frem.
I fjor var det for første gang flere kvinner enn menn som tok doktorgraden i Norge.

Ingen konkurranse
Men likestillingsarbeidet er ingen konkurranse mellom kjønn. Det er et samarbeid om å leve og skape.
På samme måte som vi kvinner har kjempet oss ut av stereotyper som «blondine» – «hønsehjerne» og «guttejente», må menn kjempe seg ut av stereotyper som «drittsekk» – «ridder» og «pingle».

Vi må hjelpe hverandre ut av fordommer og stereotypier – og inn i et levende og skapende samarbeid.
Verden trenger det – intet mindre.

For å komme videre må vi våge å stille ubehagelige spørsmål.
Er vi kvinner med på å holde menn innesperret?
Har vi fortsatt doble standarder?
Vil vi være likestilte, samtidig som vi forventer at han skal være mentalt sterkere/tjene mer/være sosialt og fysisk høyere enn oss?

Og vi må tenke innovativt:
Hvordan skal vi gå frem for å få med oss gutta?
Hvordan kan vi være kjærlige og strategiske rabaldermennesker for en bedre verden?

Jeg har ikke svarene.
Jeg ønsker bare å få denne samtalen i gang.
En samtale uten klandring og skam.
En åpen og sårbar samtale.
Vi er ikke kjønnsnøytrale lenger – vi er kjønnsmodne!

Hva tenker du?
Legg igjen dine tanker i kommentarfeltet under.
Jeg er veldig glad for alle som bidrar til denne samtalen!

Les mer:
Kvinnen bak Nobels Fredspris
Vår indre Billy Elliot
Hva er raushet?